Vi kan redde både liv og arbeidsplasser

Regjeringen bør gå inn for en forsiktig gjenåpning av barnehager, skoler og arbeidsplasser på en virus-sikker måte, der alle utenom risikogruppene kan delta.

Fire barn på rekke
Foto: Ben Wicks/Unsplash

Innlegget er skrevet av Andreas Moxnes og Ørjan Olsvik (UiT Norges arktiske universitet), og ble først publisert i VG 7. april.

Professor Steinar Holden
Andreas Moxnes
Foto: UiO

Nedstengningen av AS Norge har ført landet inn i en økonomisk krise om savner sidestykke siden den store depresjonen fra 1930-tallet. Antallet ledige er allerede over 400,000 personer, og tallet stiger raskt. Hvis nedstengningen fortsetter risikerer vi arbeidsledighet på 20 til 30 prosent, og at ledigheten kan bite seg fast på et høyt nivå i mange år framover. Langvarig nedstengning vil ramme spesielt de unge og de uten faste jobber i offentlig sektor: jobbsøkere kan forvente seg magre år og tapte jobbmuligheter i mange år framover.

Ingen kan med noenlunde sikkerhet predikere hvordan utbruddet vil utvikle seg, men det er høy sannsynlighet for at viruset ikke kan fullstendig nedkjempes. Projeksjonene fra ledende matematiske modeller er svært usikre og er basert på medisinske parametere som vi ikke kjenner og hvor estimatene stadig forandrer seg.

Det fremstilles i media at vi står overfor en konflikt mellom lommebok og menneskeliv: hvis vi åpner økonomien går flere liv tapt, mens hvis vi redder menneskeliv så dør økonomien. Etter vår mening er dette ikke presist. Det er ikke et valg om det ene eller det andre, vi kan oppnå store deler av begge målene.

  • Utbruddet synes nå å være under kontroll i mange regioner, men det er bekymringsfullt at Oslo og Viken har mange nye smittede per uke. I løpet av de siste to ukene har antall nye sykehusinnleggelser, samt antallet smittede med COVID-19, vært synkende. Det gir oss mulighet og pusterom til å teste enda flere, oppspore smittede og isolere dem. Norge er allerede helt i verdenstoppen når det gjelder testing, og vi tester i dag over dobbelt så mange (per innbygger) som Sør-Korea.
  • Coronaviruset synes å ha en lignende dødelighet som vanlig influensa for de aller fleste i Norge. Vi glemmer ofte at det i influensasesongen 2018-2019 i Norge døde ca. 1400 mennesker, de fleste eldre, av influensa og influensa-relaterte tilstander. Vi vet ikke antallet dødstall vi vil få for årets korona-utbrudd, men gjennomsnittsalderen for de døde er nå 83 år, noe som er høyere enn forventet levealder i Norge.
  • Genetiske analyser av COVID-19 viruset viser at det muterer i mange av virusets gener. Bare på Island er det funnet over 130 varianter, og det synes som om viruset opprettholder en stor spredningsevne, men gradvis gir mildere sykdom. Fra Kina rapporteres det nå at ca. 80 prosent av de som tester positivt, er uten kliniske symptomer, og fra Island at 50 prosent av de som har antistoffer mot viruset, ikke har vært syke. Dette er positive signaler om at det er mulig å oppnå en høy grad av immunologisk beskyttelse gjennom infeksjoner uten symptomer.

Dette taler for en forsiktig gjenåpning av barnehager, skoler og arbeidsplasser på en virus-sikker måte, der alle utenom risikogruppene kan delta.  Dette bør kun skje i områder som Helsemyndighetene kan verifisere har en lav grad av corona virus-smitte i befolkningen.

En virus-sikker åpning innebærer utstrakt bruk av smittevernsutstyr som masker og hansker, samt obligatoriske rutiner for renhold av offentlige rom. Både økonomiske og helsemessige tiltak må iverksettes slik at eldre og andre utsatte grupper skjermes. Barnehager og skoler bør kunne åpnes tidlig; de samfunnsøkonomiske kostnadene ved stengte barnehager og skoler er enorme, både fordi tiltakene er direkte skadelige for barna våre, men også fordi foreldre ikke kan jobbe. Dette forutsetter naturligvis at Helsemyndighetene kan tilby godt og sikkert beskyttelsesutstyr.

På samme vis må områder som har svært høy grad av smitte få offentlig assistanse til å isolere de viktigste sårbare gruppene i samfunnet, samt drive en svært aktiv smitteoppsporing.

Vi trenger store investeringer i helsevesenet. I partnerskap med både privat næringsliv og militæret kan vi sørge for massive kapasitetsutvidelser i blant annet testekapasitet og flere intensivsenger på sykehusene. Vi har i europeisk sammenheng altfor lav intensivkapasitet med respiratorer til å kunne berge liv ved et større utbrudd.

På sikt bør vi også kunne produsere vårt eget smittevernsutstyr samt annet helsemateriell. Ved globale utbrudd kan vi ikke være avhengig av import fra andre land som vil trenge slikt utstyr selv. Regjeringen har allerede brukt over 300 milliarder på krisepakker for å bøte på de umiddelbare følgene av økonomisk shut-down. Det er et paradoks at krisepakkene er mange titalls ganger større enn hva som brukes på å redde liv.

Nå trenger vi modige og snarrådige politikere som tar de smarte valgene, basert på råd fra nasjonale og internasjonale eksperter, som er til det beste for landet vårt. Bare på den måten kan vi både redde liv og arbeidsplasser.

 

Emneord: Krisens økonomi
Publisert 8. apr. 2020 13:00 - Sist endret 17. apr. 2020 08:41