Hva skjer når fabrikkene stenger?

Når underleverandører stenger ned produksjonen, fører det til umiddelbare produksjonskutt hos multinasjonale bedrifter.

Oslo
Foto: Science in HD fra Unsplash

Innlegget er skrevet av Andreas Moxnes, og ble først publisert i Morgenbladet 20. mars.

Professor Steinar Holden
Andreas Moxnes
Foto: UiO

Vi er midt i en pandemi og aksjemarkedene verden over raser nedover. De økonomiske konsekvensene er sammensatte, og vi vet ennå ikke om verdensøkonomien er på vei inn i en global resesjon, og eventuelt hvor dyp nedturen blir.

I mellomtiden kan vi lære noe fra nyere forskning. I den moderne økonomien er ikke lenger varer «Made in China» eller «Norway», men snarere «Made in the World». Komponenter og innsatsfaktorer produseres i en rekke ulike land, settes sammen i annet, og eksporteres videre til forbrukere. Det gjør produksjonen potensielt mer sårbar fordi negative sjokk ett sted i kjeden vil smitte over til andre land og foretak. For eksempel kan produksjonen av varer i USA falle hvis kinesiske underleverandører er korona-stengt.

I en ny artikkel fra Boehm et al (2019) ser forfatterne på hva som skjer med bedrifter som plutselig ikke får tilgang til komponenter og innsatsfaktorer fra sine underleverandører. Forskerne ser på japanske bedrifter med datterselskaper i USA. Et eksempel er Nissan North America, som har fire fabrikker i Tennessee og Mississippi, og har en produksjonskapasitet på over en million biler i året. Japanske selskap i USA er svært avhengige av leveranser fra hjemlandet. I gjennomsnitt kommer 22 prosent av deres innkjøp fra Japan. Til sammenligning kommer bare én prosent av innkjøpene fra Japan blant USA-eide bedrifter.

I 2011 inntraff det største jordskjelvet noensinne registrert i Japan (og det fjerde største i verden). Det såkalte Tohoku-skjelvet og den etterfølgende tsunamien skapte enorme ødeleggelser: om lag 20 000 mennesker døde, og mye produksjonsutstyr og fysisk kapital ble ødelagt. Mesteparten av ødeleggelsene var knyttet til tsunamien: Bølger så høye som 13,3 meter vasket vekk hele byer og landsbyer på Japans østkyst.

Forskere studerte hva som skjedde med de amerikanske datterselskapene før og etter jordskjelvet inntraff. Et resultat i studien er at produksjonen hos datterselskapene gikk betydelig ned. Dette er kanskje ikke så overraskende, men det som er mer uventet er at fallet i produksjonen var like stort som nedgangen i importen fra Japan, i prosent. Hvis nedgangen er 1-1, så innebærer dette at foretakene ikke klarer å finne alternative underleverandører når fabrikkene i Japan blir stengt eller ødelagt.

I en moderne global økonomi er ikke lenger innsatsfaktorer hyllevare, det er spesialdesignede komponenter som blir utviklet i tett samarbeid mellom selger og kjøper. Relasjonene mellom kunder og foretak utvikles over måneder og år. Da er det kanskje ikke så rart at det blir kostbart og tar tid å finne alternative leverandører.

Hva kan vi lære av denne forskningen? En implikasjon er at negative, økonomiske sjokk ett sted på kloden, enten det er jordskjelv eller korona-stengte fabrikker, raskt smitter over til andre steder. Ikke nok med det, hvis Nissan produserer færre biler i USA, så vil alle de andre leverandørene til Nissan i større eller mindre grad bli rammet.

Selv om forskningen peker mot store omstillingskostnader på kort sikt, så kan vi kanskje trøste oss med at verdikjedene trolig er mer fleksible på lengre sikt. Med tid vil selskapene bygge opp nye relasjoner til alternative leverandører, slik at produksjonen kommer i gang igjen. Men i mellomtiden kan de økonomiske tapene være store, akkurat som vi ser nå.

Først publisert i Morgenbladet, 20. mars.

Publisert 23. mars 2020 10:31 - Sist endret 26. mars 2020 17:38