De som betaler for handelskrigen

Det er først og fremst amerikanske forbrukere og næringsliv som betaler for Trumps tollsatser på kinesiske varer.

Times square i New York

Evig konsum: En fersk forskningsartikkel viser at prisene økte like mye som tollsatsene i USA i 2018. 

Innlegget er skrevet av Andreas Moxnes, og ble først publisert i Morgenbladet 31. januar.

Professor Steinar Holden
Andreas Moxnes
Foto: UiO

Global økonomisk integrasjon har ført til tollsatser nær null verden over – inntil Donald Trump tok over i Det hvite hus. USAs tollsatser mot Kina rammer nå to tredeler av importen og er i gjennomsnitt på 19,3 prosent, sammenlignet med tre prosent da Trump tiltrådte.

Men hvem er det egentlig som betaler for økte tollsatser? Vil en Iphone-toll på 25 prosent føre til 25 prosent høyere priser i butikken?

I så fall vil toll være en skatt på amerikanske forbrukere. Motsatt, hvis prisen ikke øker, så må det bety at det er kinesiske produsenter som betaler. Økonomisk teori tilsier at et stort land som USA potensielt kan legge deler av regningen på Kina. Dette er også Trumps syn, som hevder at USA «is taxing the hell out of China».

En ny og innflytelsesrik artikkel i den prestisjefulle journalen Quarterly Journal of Economics, gir et innblikk i hva som skjedde med prisene etter Trumps første runde med tollsatser i 2018. Forfatterne benytter månedlige data for USAs tollsatser, import og eksport for tusenvis av detaljerte produkter, og sammenligner prisutviklingen for varer som ble rammet av tollsatsene med varer som ikke fikk toll. Hovedfunnet er at prisene gikk opp like mye som tollen gikk opp, såkalt hundre prosent pass-through. Forskningen viser dermed at Trumps politikk i hovedsak rammet amerikanske forbrukere og næringsliv, snarere enn Kina selv.

Forskerne bak artikkelen estimerer at inntektstapet for forbrukere og foretak var 51 milliard dollar, eller om lag 0,3 prosent av BNP. Men det er også grupper som tjener på økt proteksjonisme. Amerikanske foretak som skjermes bak tollmurene vil vinne. I tillegg vil toll generere noe skatteinntekter.

Trump-tollen har også store regionale effekter. Forskningen viser at næringer som befinner seg i typiske industriområder i Michigan, Ohio og Pennsylvania ble skjermet bak tollmurene. Konkurranseutsatt næringsliv i disse statene hadde dermed mest å vinne på handelskrigen. Videre viser det seg at hvilke næringer som fikk tollmurer var langt fra tilfeldig. Det var særlig næringer i områder der hverken republikanerne eller demokratene hadde et stort flertall i presidentvalget i 2016 som ble valgt ut. Hvilke næringer og produkter som fikk toll hadde derfor en åpenbar politisk og strategisk slagside.

Forskningen er et første skritt i å forstå effektene av handelskrigen. En svakhet er at analysen bare gir oss svar på kortsiktige effekter. Det kan tenkes at prisresponsen vil være forskjellig på lengre sikt. En annen svakhet er at gjengjeldelser, for eksempel kinesiske tollsatser på amerikanske soyabønner, bare delvis er fanget opp i analysen. Gjengjeldelser vil føre til en ny runde med tap for amerikanske eksportører. Forskningen gir oss heller ikke svar på hva usikkerhet i rammebetingelser i verdenshandelen har å si for bedriftenes investeringer og produktivitet.

Selv om handelskrigen stort sett er dårlig nytt for verdensøkonomien, så vil den i det minste gi forskere unike muligheter til å analysere viktige økonomiske spørsmål i mange år fremover.

Først publisert i Morgenbladet, 31. januar.

Publisert 3. feb. 2020 13:00 - Sist endret 25. mars 2020 12:53