Lærer vi det vi trenger?

Skal fremtidens arbeidsliv få den kompetansen det vil trenge, må innsatsen styrkes på mange områder.

Foto av Unsplash
Foto: Foto av Vadim Fomenok fra Unsplash

Kronikken er skrevet av Steinar Holden først publisert i Dagens Næringsliv 20. februar

Foto av Steinar Holden
Steinar Holden.
Foto: UiO

Mye er bra i Norge. Vi har et høyt produktivitetsnivå og et samlet sett velfungerende utdannelsessystem og arbeidsliv. Lønnsnivået er høyt, og lønnsforskjellene er mindre enn i de aller fleste andre land. Men det er krevende å holde seg i teten når det gjelder produktivitet og lønninger. Kompetansepolitikken har høy prioritet i de fleste OECD-land, og mange land scorer bedre enn oss på internasjonale tester.

Skal vi videreføre et høyt lønns- og produktivitetsnivå, må vi hele tiden forbedre oss.

Det regjeringsoppnevnte Kompetansebehovsutvalget leverte for noen uker siden sin andre utredning. Utvalget består av representanter for partene i arbeidslivet og tre departementer, samt forskere og analytikere. Utvalget peker på en rekke utfordringer og her vil jeg drøfte noen av disse.

Svake ferdigheter blant mange unge.

PISA-undersøkelsen viser at 15–20 prosent av norske 15-åringer ikke har tilegnet seg tilstrekkelig grunnleggende ferdigheter. På videregående skole er det betydelig frafall, særlig på yrkesfaglige utdannelsesprogram. For yrkesfag er frafallet høyt også sammenlignet med andre land, særlig for unge som ikke har foreldre med høyere utdannelse.

Samlet er det bare 70 prosent av guttene som fullfører videregående opplæring innen fem år, og 80 prosent av jentene. Unge med svake ferdigheter eller uten fullført videregående opplæring kan møte betydelige problemer med å få en stabil og god jobbtilknytning.

Det er behov for målrettet oppfølging i barnehage og grunnskole. Ikke minst gjelder dette sosiale ferdigheter, som forskning viser har fått økt betydning for jobbtilgang og lønninger.

Det er også mangel på læreplasser innen mange yrkesfag – ved utgangen av 2017 var det bare 72 prosent av søkerne som hadde fått godkjent lærekontrakt.

Teknologisk utvikling og høyere levealder øker behovet for påfyll av kompetanse.

I et moderne arbeidsliv er det stadige omstillinger, der jobber blir borte og nye skapes. Samtidig innebærer digitalisering og effektivisering at arbeidsoppgaver endres og ofte blir mer komplekse. Det gir stort behov for læring, både for dem som må finne en ny jobb eller et nytt yrke, og for dem som får nye arbeidsoppgaver i den jobben de har.

Høyere levealder og pensjonsreformen innebærer at vi må stå lenger i arbeid enn vi har gjort til nå. Det øker behovet for påfyll av kompetanse for arbeidstagere i alle aldre. Mange arbeidsgivere bruker betydelige ressurser på kompetanseutvikling for sine ansatte, men samtidig vet vi for lite om hvilke typer læringsaktiviteter som er effektive.

Arbeidstagernes motivasjon kan også være et problem. Ifølge YS Arbeidslivsbarometer 2018 svarer 40 prosent av arbeidstagerne over 55 år at det er usannsynlig at de ville deltatt i etter- og videreutdannelseskurs, selv om det ble lagt til rette for det.

Vedvarende mangler på kvalifisert arbeidskraft.

Til tross for at det er over 100.000 arbeidsledige i Norge, er det mange virksomheter som ikke får tak i kompetent arbeidskraft. Ifølge Navs bedriftsundersøkelse for 2018 var det 16 prosent av virksomhetene som hadde rekrutteringsproblemer de siste tre månedene. Rekrutteringsproblemene var størst innen helse- og sosialtjeneste, informasjon og kommunikasjon og undervisning. For enkeltyrker er det særlig mangel på blant annet sykepleiere, helsefagarbeidere, tømrere/snekkere, og programvareutviklere.

Samtidig er det mange arbeidsledige og relativt få ledige stillinger innen yrkesgrupper som butikk- og salgsarbeid, serviceyrker og kontorarbeid.

Dersom vi kunne utdanne flere personer innen yrker der det nå er betydelig mangel, ville virksomhetene fått bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Det ville ført til økt verdiskaping og sysselsetting, og trolig også redusert arbeidsledighet.

I de fleste tilfeller bør utdannelseskapasiteten økes, men i noen tilfeller er svak rekruttering og lav fullføring også av betydning.

For sykepleiere har vi hatt nytte av økende tilgang på utenlandske sykepleiere, men nå blir mangelen forsterket av en reduksjon i antallet svenske sykepleiere i Norge.

Noen av disse utfordringene har stått høyt på den politiske agendaen, mens andre har fått for liten oppmerksomhet. Særlig er det viktig at de unge utvikler ferdigheter som gir et godt utgangspunkt for livslang læring. Det kan bidra til å løse flere av utfordringene for fremtidens arbeidsliv.

Publisert 29. mars 2019 11:41 - Sist endret 14. apr. 2019 21:07