Kvinner, gull og olje

Skal vi få flere kvinner i heltid, må arbeidstidsreglene endres. De må fremme både fleksibilitet og heltidskultur.

Skal vi få flere kvinner til å arbeide heltid, må vi få inn en heltidskultur i helse og omsorg, skriver Karen Helene Ulltveit-Moe. Illustrasjonsfoto av Hush Naidoo.

Kronikken er skrevet av Karen Helene Ulltveit-Moe, først publisert i Dagens Næringsliv 16. januar.

Foto av Karen Helene Ulltveit-Moe
Karen Helene Ulltveit-Moe skriver om arbeidstidsregulering i DN. Foto: UiO

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg likte å sammenligne betydningen av norske kvinners yrkesdeltagelse med størrelsen på oljeformuen: Dersom norske kvinners yrkesdeltagelse hadde vært like lav som gjennomsnittet i OECD, ville verdier tilsvarende hele oljeformuen ha gått tapt.

Statsminister Erna Solberg har lagt seg på en lignende sjargong: Dersom alle kvinner som jobber deltid hadde begynt å jobbe heltid ville dette vært en gullgruve for det norske samfunnet.

Jeg kan styre meg for sammenligningen av kvinner og råvarer, men det underliggende poenget kan ikke bli gjentatt ofte nok. Høy yrkesdeltagelse og heltid er viktig for å sikre vår felles velferd.

Kvinners yrkesdeltagelse i Norge er høy, men fortsatt lavere enn menns. Men andelen kvinner i deltid snarere enn heltid er også høy. Utviklingen har det siste tiåret gått riktig vei, men fortsatt arbeider 36 prosent av kvinnene deltid.

Spørsmålet er hva som skal til for å få enda høyere yrkesdeltagelse og enda flere til å arbeide heltid. Jeg har liten tro på moralprekener. Men politikk som påvirker rammer og incentiver for yrkesdeltagelse er viktig, men akk, bare så vanskelig.

Erna Solberg kommenterte i sin tale på NHOs årskonferanse på nyåret at hennes problem ikke var at mange er imot å øke arbeidstilbudet, men at hver gang politikerne prøver å gjøre noe for å nå dette målet, så blir det bråk. Med tre og et halvt år til neste valg synes ikke desto mindre tidspunktet for overmodne reformer veldig bra akkurat nå. Og her kommer et forslag til et fint sted å begynne: arbeidstidsregulering.

I Jeløya erklæringen skriver regjeringen at den vil følge opp anbefalingene fra Arbeidstidsutvalget som leverte sin innstilling i januar for to år siden. Som leder av utvalget håper jeg at det ikke bare blir med gode intensjoner.

Arbeidstidsregulering er viktig. Arbeidsmiljøloven er ikke bare en vernelov. Den er et vesentlig premiss for hvorledes vi utnytter samfunnets viktigste ressurs, arbeidskraften. Den påvirker både hvor mange av oss som arbeider og hvor mye vi arbeider. Og loven er moden for reform.

Den er moden for reform fordi den ikke er tilpasset dagens arbeidsliv. Således reduseres arbeidstagernes mulighet til å benytte seg av den fleksibiliteten som ny teknologi og nye jobber gir. Dette handler om når og hvor arbeid utføres, og om hvordan familieliv og arbeid kan kombineres på bedre måter enn i dag.

Loven er også moden for reform fordi den har en akilleshæl med vidtrekkende konsekvenser for muligheten til å få flere kvinner til å arbeide heltid. Helse- og omsorgssektoren er den enkeltnæringen som sysselsetter flest personer i Norge idag. 540.000 arbeider her. Majoriteten av dem er kvinner. Av disse arbeider flere enn fire av ti deltid. Av alle deltidsarbeidende i norsk økonomi arbeider rundt en tredjedel innen helse- og omsorg.

Skal vi få flere kvinner til å arbeide heltid, må vi få inn en heltidskultur i helse og omsorg. Dette synes umulig å få til uten en endring av arbeidstidsbestemmelsene. Helse- og omsorg sektoren preges av skift- og turnusarbeid. For å kunne gjennomføre det som oppfattes som helt ordinære turnusplaner, kreves i dag unntak fra arbeidsmiljølovens hovedregler. Unntakene krever avtaler med de tillitsvalgte og har dessverre vist seg å være utfordrende å få på plass. Resultatet er at bemanning i helgene innen helse og omsorg er blitt et problemområde, noe som igjen gjør det vanskelig å redusere bruken av deltid og å etablere en heltidskultur.

Til tross for at problemene innen helse og omsorg har vært kjent og omtalt i mange år, har partene likevel ikke greid å finne en løsning. Samarbeidet ser ut til å ha gått helt surt. Det trengs en forløsende endring.

Flertallet i Arbeidstidsutvalget foreslo derfor å endre lovens bestemmelser om gjennomsnittsberegning og hviletid. Vi mener at dette vil kunne løse mange av utfordringene knyttet til fastsettelsen av ordinære skift- og turnusplaner i helse og omsorg, og legge til rette for mer heltid, bedre fagmiljø og bedre tjenester.

Konsekvensen av de endringene vi foreslo, er at arbeidsgiver vil få en noe utvidet styring med hensyn til konsentrasjon og fordeling av arbeidstid, men arbeidstagersidens lovfestede rett til medvirkning ved utarbeidelse og til drøfting av arbeidsplaner ligger fast.

Vil endringer i arbeidstidsreguleringen være populære tiltak hos alle? Helt klart ikke. Men ikke desto mindre nødvendig tiltak for å sikre den arbeidsinnsatsen som sikrer vår felles velferd.

Publisert 19. feb. 2018 12:57 - Sist endret 19. feb. 2018 12:57