Katinka Holtsmark i ekspertutvalg om Korona-konsekvenser for Norge

- Vi må sørge for at analysene og konklusjonene utvalget kommer med er konkrete nok til at de gir et godt beslutningsgrunnlag, sier Katinka Holtsmark, som er postdoktor ved Økonomisk institutt. I selskap med blant annet Rune Bjerke og Øystein Dørum er hun valgt ut til å gi regjeringen økonomiske råd, som kan bøte på konsekvensene av koronapandemien i Norge.

Bilde av Katinka Holtsmark
- Hva blir de varige og hva blir de forbigående endringene i økonomi og næringsstruktur? Det blir viktige spørsmål å besvare, sier Katinka Holtsmark (Foto: Privat)

Det regjeringsoppnevnte utvalget «Norge mot 2025» består av 16 medlemmer som skal jobbe fram råd til regjeringen om konsekvenser av koronapandemien nasjonalt, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene som vil påvirke utviklingen i norsk økonomi. Både det private og det offentlige er godt representert. Fra UiO er professor i økonomisk historie, Einar Lie, utnevnt, i tillegg til Katinka Holtsmark.

Ungdommen vil kunne rammes hardt

- Jeg ble selvfølgelig glad for å bli spurt. Utvalget har fått en stor og viktig oppgave, og jeg går inn i dette arbeidet med både stor iver og stor ydmykhet, sier Holtsmark. Hun synes det er vanskelig å si hva som blir viktigst og mest utfordrende før de er i gang med arbeidet, men trekker likevel fram to punkter som særlig viktige:

- Det første er fordelingsvirkninger. Både smitteverntiltakene og de store omveltningene vi nå får i norsk økonomi rammer ulike grupper veldig forskjellig. For eksempel vil de ungdommene som nå skulle ha tatt fatt på arbeidslivet rammes spesielt hardt.

Vi vet fra forskningen at det å starte arbeidslivet i nedgangstider kan ha store konsekvenser gjennom hele livet. Det blir viktig å komme med gode vurderinger av dette og tiltak som kan motvirke disse store negative utslagene.

- Det andre er å forstå bedre hva som er varige og hva som er forbigående endringer i økonomi og næringsstruktur. I bransjer som vil stå overfor svakere etterspørsel og dårligere markedsforhold i mange år framover må politiske virkemidler i større grad bidra til omstilling.

Må baseres på kunnskap

- Hva blir ditt viktigste bidrag inn i dette arbeidet?

- Jeg har arbeidet med forskning nært knyttet til klima- og miljøpolitikk, som gir et godt grunnlag for de diskusjonene som kommer nå om grønn omstilling. Jeg tror det er viktig at «grønt» ikke blir et trylleord som utløser offentlig støtte nærmest på automatikk. Politikken bør utformes basert på kunnskap om hva som skaper omstilling og hvordan man kan legge til rette for at investorer og bedrifter selv tar mer miljø- og klimavennlige valg.

- Ellers arbeider jeg som forsker i samfunnsøkonomi mer generelt med å forstå hvorfor markeder fungerer godt i noen situasjoner og dårlig i andre situasjoner.

Et viktig område i samfunnsøkonomifaget er å forstå når myndighetene må gripe inn for å bidra til effektivitet og ønskede fordelingsvirkninger, og hvordan man bør gjøre det.

- Hvor utfordrende blir oppgaven, slik du ser det nå?

- Både mandatet og selve utvalget er bredt og stort. Vi må sørge for at analysene og konklusjonene utvalget kommer med er konkrete nok til at de gir et godt beslutningsgrunnlag.

En ny normal- men store forskjeller

- Hvordan vil du selv beskrive de to siste månedene - både sett med forskerøyne, men også som privatperson?

- De to siste månedene har satt hverdagen på hodet for de aller fleste av oss. Etter hvert har vi blitt vant til en ny normal med en helt annen kontakt med kollegaer, andre arbeidsformer, og mindre av mange aktiviteter som fyller livet til vanlig. For mange, inkludert meg selv, har de siste månedene gitt mye mer tid sammen i familien. Det har på mange måter gjort dette til en veldig fin tid, tross alt. Og tiden har nok for mange av oss gitt noen nye impulser til hvordan vi egentlig ønsker å fylle hverdagene våre.

- Samtidig har jo de siste månedene nettopp vært veldig forskjellige for ulike grupper.

For meg som har en trygg jobb i offentlig sektor har dette selvfølgelig vært veldig annerledes enn for de som plutselig har fått en veldig vanskelig eller utrygg økonomisk situasjon.

Og for mange har denne tiden skapt stor ensomhet og utrygghet på andre måter. Det er en viktig del av kostnaden ved nedstengingen av økonomien, som kanskje er lett å undervurdere.

Les også:

Her er stjernelaget som skal regne på Corona-konsekvensene, E24-nyheter

Av Gro Lien Garbo
Publisert 18. mai 2020 09:45 - Sist endret 18. mai 2020 09:45