Parisavtalen og Oljeeksporten

Taran Fæhn, Geir Asheim, Mads Greaker, Cathrine Hagem, Bård  Harstad, Michael Hoel, Diderik Lund, Karine Nyborg, Knut Einar Rosendahl & Halvor Storrøsten

Bilde: Samfunnsøkonomen

Publisert i:

Samfunnsøkonomen, Nr. 3, Juni 2018.

Sammendrag

Bør Norge begrense sin oljeutvinning for å motvirke global oppvarming? Hvilke politiske virkemidler bør i så fall brukes? Vi oppsummerer sentrale fagøkonomiske argumenter i denne debatten i lys av de seneste årenes endringer i internasjonale klimapolitiske rammebetingelser, derunder Parisavtalen. Om Norge ønsker å bidra mer til å begrense oppvarmingen enn internasjonale avtaler forplikter oss til, kan redusert oljeutvinning være en kostnadseffektiv måte å gjøre det på. De mest nærliggende virkemidlene vil da være begrenset lisenstildeling og/eller en avgift per utvunnet enhet. Ved å initiere en internasjonal avtale om tilbudsbegrensning blant produsentland, vil norske myndigheter kunne bidra til at Parisavtalens målsettinger realiseres, selv om avtalen i seg selv skulle bli ineffektiv. En produsentlandavtale kan med andre ord virke som en forsikring. 

Publisert 26. okt. 2018 15:22 - Sist endret 26. okt. 2018 15:22