Disputas: Magne Mogstad

Magne Mogstad ved Økonomisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Four Essays on Economic Inequality

Bedømmelseskomité

1. Professor Sir Tony Atkinson
2. Direktør Andrea Brandolini
3. Professor Yngve Willassen

Leder av disputas:  Professor Vidar Christiansen, Økonomisk institutt

Veileder:  Rolf Aaberge, Statistisk Sentralbyrå og Steinar Strøm, Økonomisk institutt

Sammendrag

Temaet i de to første artiklene er i hvilken grad inntekt er sammenliknbar på tvers av regioner. De aller fleste studier av økonomisk ulikhet i OECD-land hviler på en underliggende forutsetning om at personers kjøpekraft er uavhengig av bosted, og at kravene for å kunne delta i samfunnslivet er de samme, eller i alle fall koster det samme, enten en bor i en liten eller stor kommune. Begge forutsetningene er diskutable. For eksempel vet vi at boligutgiftene - og dermed kjøpekraften - til innbyggerne i Norge varierer betydelig med graden av sentralitet. Ved å beregne regionale prisindekser kan man justere inntektsbegrepet for observerbare geografiske levekostnadsforskjeller. Alternativt kan man bestemme regionspesifikke fattigdomsgrenser/ulikhetsmål; Dermed begrenses sammenlikningen av inntekter til personer som bor i samme område og står ovenfor like priser. I de to første artiklene utvikles og anvendes både regionale prisindekser og regionspesifikke fattigdomsgrenser/ulikhetsmål for å øke sammenliknbarheten av inntekt.

Den tredje artikkelen foreslår en ny velferdsbasert metode for å definere og måle kronisk fattigdom på som tar utgangspunkt i summen av inntekter opptjent over flere år. Dette vil redusere de tolkningsproblemene som er forbundet med årlig inntekt som mål på individenes forbrukspotensial. Dessuten oppnås det innsikt om i hvilken grad fattigdom er en kortvarig tilstand eller er av mer kronisk karakter. I motsetning til tidligere metoder for å tallfeste kronisk fattigdom tar vi eksplisitt hensyn til folks låne- og spareatferd samt kostnader ved kredittrestriksjoner.

I 1998 ble reglene for overgangsstønad til enslige forsørgere endret. Det skulle nå lønne seg økonomisk for enslige foreldre å være i inntektsgivende arbeid eller utdanning framfor å passivt motta stønader. Derfor ble det innført aktivitetskrav for å motta stønader. Dessuten ble tidsperioden for overgangsstønad kortet ned. I tillegg økte stønadsbeløpet. Den fjerde artikkelen beregner effektene av regelendringene på enslige mødres arbeidsinntekt, utdanning og sannsynlighet for å være fattig. I analysen kontrolleres det for skiftende økonomiske konjunkturer så vel som observerbare og faste uobserverbare kjennetegn ved de enslige mødrene. Resultatene viser at regelendringen hadde en jevnt over positiv effekt på arbeidsinntekt og utdanning. I tillegg reduserte reformen sannsynligheten for fattigdom betraktelig blant alenemødre.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Tone Enger.

Publisert 12. juni 2009 10:49 - Sist endret 25. mars 2014 08:49