Disputas: Jørgen H. Modalsli

M.Phil. Jørgen H. Modalsli ved Økonomisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: "Growing Unequal. Essays on inequality, economic growth and development".

Tid og sted for prøveforelesning

Fredag 3. februar 2012, kl. 10.15 i aud. 6, Eilert Sundts hus:  "The dynamics of the income distribution in Norway in light of changes in demographics, skills and technological change"

Bedømmelseskomité

  • Dr. Branko Milanovic, Verdensbanken
  • Førsteamanuensis Gernot Doppelhofer, NHH
  • Professor Jon Vislie, Økonomisk institutt, UiO

Leder av disputas

Professor Finn R. Førsund, Økonomisk institutt, UiO

Veileder

Sammendrag av Modalsli avhandling

Fagområde

Makroøkonomi/Utviklingsøkonomi

Avhandlingens tittel

Growing Unequal: Essays on inequality, economic growth and development

Avhandlingen studerer historiske sammenhenger mellom økonomisk vekst og økonomisk ulikhet.

Ulikhet økte med økonomisk vekst i før-industriell tid
Den første artikkelen i avhandlingen argumenterer for at inntektsulikhet (innad i land) steg med økonomisk vekst i århundrene før den industrielle revolusjon. Artikkelen utleder en metode for å kalkulere ulikhetsmål (Gini-koeffisienter) basert på inntektsinformasjon for ulike sosiale klasser, og anvender metoden på et eksisterende datasett med observasjoner fra Asia, Europa og Amerika. Den såkalte Kuznets-kurven – som postulerer at ulikhet først øker med økonomisk vekst, for siden å falle – har tidligere stort sett vært studert ved hjelp av data fra 18- og 1900-tallet. Denne artikkelen ser lenger tilbake enn tidligere studier har gjort, og finner relativt sterk støtte for Kuznets’ teori.

Manglende kredittmarkeder øker ulikheten
Den andre artikkelen i avhandlingen utleder en økonomisk modell som viser hvordan forhold ved arbeids- og kredittmarkeder kan føre til at en stor del av befolkningen ikke finner det formålstjenlig å spare, noe som fører til stor og selvforsterkende inntektsulikhet. Modellen bidrar til å bygge bro mellom nyklassisk økonomisk teori (som til en viss grad forutsetter at alle er kapitalister) og et mer polarisert samfunnssyn, der en fattig arbeiderklasse interagerer med en rik kapitalistklasse. Den tredje artikkelen i avhandlingen viser hvordan de samme mekanismene virker i en situasjon med usikker og varierende arbeidskraftsproduktivitet, og diskuterer hvordan inntektsusikkerheten virker inn på ulikheten. I situasjoner med stor usikkerhet vil mobiliteten i inntektsfordelingen være høy, mens lav usikkerhet gir lavere mobilitet. Disse mekanismene fører blant annet til at store deler av befolkningen kan komme bedre ut i en økonomi med høy usikkerhet enn i en økonomi der usikkerheten er lav.
 

Publisert 17. jan. 2012 08:53 - Sist endret 1. feb. 2012 13:04