Prøveforelesning
21.10.2008 kl. 10.15 i aud. 5, Eilert Sundts hus:
"Determinants of successful cooperation for providing global public goods"
Bedømmelseskomité
Professor Wolfgang Buchholz, Universität Regensburg
Professor Alexander Cappelen, Norges Handelshøyskole
Førsteamanuensis Karine Nyborg, Økonomisk institutt, UiO
Leder av disputas: Professor Vidar Christiansen, Økonomisk institutt, UiO
Veileder: Professor Aanund Hylland, Økonomisk institutt, UiO og professor Leif Helland, BI
Sammendrag
Miljøavgifter møter ofte politisk motstand. For å vinne økt aksept er det et viktig å forklare formålet med miljøavgifter bedre, og vise tydeligere hva inntektene blir brukt til. Der det ikke er tilstrekkelig, kan en annen utforming av skattene – slik som øremerking – øke aksepten.
Steffen Kallbekken har studert motstanden mot miljøavgifter i sin doktorgradsavhandling. Den viser at mange har vanskeligheter med å forstå formålet med miljøskatter: De blir sett på som en inntektskilde for staten mens det egentlige formålet er, eller burde være, å motivere til atferdsendring som vil øke velferden. Mange miljøavgifter oppfattes også som urettferdige: Hvorfor skal en bilist på Senja straffes for å kjøre bil - og ikke velge kollektivtransport - når det i praksis ikke finnes et kollektivtilbud? Et funn i avhandlingen er at ikke alle miljøavgifter er rettferdige om de blir vurdert ut fra det etiske proporsjonalitetsprinsippet.
Mange av tiltakene som øker aksepten for miljøavgifter, slik som øremerking og utdeling av gratis kvoter, er økonomisk kostbare. Før slike tiltak blir tatt i bruk, er det derfor viktig å forsøke å øke forståelsen for formålet og virkemåten til miljøavgifter, og å bygge tillit til at inntektene blir brukt på en fornuftig måte.