Prøveforelesning
Tirsdag 27. oktober 2009, kl. 9:15-10 i aud. 2, Eilert Sundts hus:
"Social Mobility and Universal Child Care: Theory and Evidence"
Bedømmelseskomité
Professor Nabanita Datta Gupta, Aarhus universitet
Professor Hillary Hoynes, Universitetet i California, Davis
Professor Erling Barth, ESOP, Uio
Veileder: Professor Halvor Mehlum og professor Karl Ove Moene, Økonomisk institutt
Sammendrag
Etter familien er barnehagen antakelig den viktigste omsorgs-, leke og læringsarenaen for norske barn i førskolealder. Særlig har den økende yrkesdeltakelsen blant småbarnsmødre gjort barnehagen til et viktig supplement – og til dels erstatning – for familiens omsorg og læring. Selv om flere studier fra utlandet finner store positive effekter av tidlig innsats for barn fra spesielt utsatte grupper, er effektene av mer universelle ordninger fortsatt uklare, særlig gjelder dette langtidseffektene.
Den første norske studien av langtidseffektene av den store barnehageutbyggingen på slutten av 1970-tallet viser at barnehage har store positive effekter på barnas utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i voksen alder. Alt i alt bidro en utbygging av omtrent 17,500 barnehageplasser til å produsere 6,200 år utdanning. Utbyggingen bidro også til å utjevne forskjeller, ved å løfte spesielt den nedre og midtre delen av lønnsfordelingen, og ved å virke spesielt sterkt på utdanning for barn av foreldre med lav utdanning, og på lønn for jenter. Samtidig har hadde utbyggingen av barnehager liten eller ingen effekt på mødrenes arbeidsdeltakelse. Dette kan henge sammen med at mødrene hadde god tilgang på uformelt barnepass, først og fremst gjennom slekt, venner.
Siden barn som går i barnehagen etter all sannsynlighet skiller seg fra andre barn, har det sentrale fokuset i studien vært å benytte nyere økonometriske metoder for å kunne rense ut forskjeller som ikke skyldes barnehage direkte. Ved å utnytte de omfattende norske registerdataene og den raske veksten i barnehagedekningen etter innføringen av barnehageloven, har det vært mulig å ta hensyn til så vel observerbare som uobserverbare forskjeller mellom barna og foreldrene.