Disputas på Økonomisk institutt: Bjørn Gjerde Johansen

Den 23. mars disputerer Bjørn Gjerde Johansen med avhandlingen "Car Ownership, Driving and Battery Electric Vehicles".

Bilde av Bjørn Gjerde Johansen

Foto: UiO

Sammendrag av avhandlingen

Å øke andelen elbiler blir sett på som viktig for å kutte klimagassutslipp i transportsektoren, og nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Denne avhandlingen ser på hvordan norske husholdninger tilpasser seg elbilfremmende tiltak. To typer tilpasninger er i fokus: bilhold og kjøreadferd. Å forstå disse tilpasningene er sentralt for å kunne si noe om effektiviteten av ulike virkemidler, og deres effekter på miljø, velferd og offentlige budsjetter.

Det første kapittelet, «Substitution Patterns and Demand for Battery Electric Vehicles», fokuserer på nybilsalget i Norge i perioden 2010-2016. Jeg estimerer en etterspørselsmodell som er ment å gi realistiske substitusjonsmønstre mellom elbiler og tradisjonelle biler. Jeg viser at det er stor variasjon i preferansene for elbiler, og at de som kjøper elbil i snitt har høyere inntekt, og dermed er mindre prissensitive, enn befolkningen forøvrig. Jeg bruker modellen til å simulere effekten av ulike typer politikk, og finner for eksempel at moms-fritaket for elbiler i 2016 økte elbilsalget med 23 prosent. En tredjedel av disse elbilene kom i tillegg til andre bilsalg, mens resten ble kjøpt istedenfor tradisjonelle biler.

Det andre kapittelet, «Congestion Pricing, Air Pollution and Individual-level Behavioral Responses», som er skrevet sammen med Elisabeth Thuestad Isaksen, ser på effekten av den tidsdifferensierte bompengeordningen (rushtidsavgiften) som ble innført i Bergen i 2016. Mens elbiler var fritatt bompenger, økte takstene for tradisjonelle biler betydelig i rushtiden. Vi finner at de økte takstene førte til en stor reduksjon i bilpasseringer, og lavere konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid i lufta. Mens nettoeffekten av rushtidsavgiften på totalt bilhold er nær null, finner vi at elbilholdet økte: omtrent 1/3 av økningen i elbileierskap mellom 2014 og 2017 blant husholdninger hvor minst én person må passere bomringen på vei til jobb, kan tilskrives rushtidsavgiften. Effekten er størst for rike og høyt utdannede, husholdninger med barn, lang avstand til jobb og dårlig tilgang til kollektivtransport.

Det tredje kapittelet, «Portfolio Complementarities and Electric Vehicle Adoption», som er skrevet sammen med Anders Munk-Nielsen, fokuserer på hvilken rolle elbiler spiller for beslutninger om kjøring og bileierskap på husholdningsnivå. Vi estimerer en bilholdsmodell hvor husholdninger velger mellom å eie 0, 1 eller 2 biler, og hvor mye bilene skal kjøres. Vi finner at elbiler er komplementære til bensin- og dieselbiler for en betydelig andel av husholdningene – dersom disse husholdningene anskaffer en elbil, vil de også ønske å eie en tradisjonell bil. Tobilshusholdninger kjører mer enn énbilshusholdninger, og elbiler bidrar også til lokale negative eksternaliteter som kø, vegslitasje og svevestøv. Hvis man ikke tar hensyn til effekten på husholdningens totale bilhold, vil effektiviteten av elbilincentiver overvurderes som miljøvirkemiddel.

Mer informasjon

For å lese mer om prøveforelesningen, veiledere og komité, gå til disputasomtalen (engelsk side).

Publisert 15. mars 2021 16:22 - Sist endret 15. mars 2021 16:22