Disputas på Økonomisk institutt: Pal Boug

Den 21. september disputerer Pål Boug med avhandlingen "The Cointegrated Vector Autoregressive Model: Concepts and Evidence".

Bilde av Pål Boug

Photo: Statistics Norway

Sammendrag av avhandlingen

Økonomisk atferd i en verden i forandring

Norsk økonomi opplever av og til store forstyrrelser eller skift som kan påvirke økonomisk atferd. Et av hovedfunnene i avhandlingen er at konsumatferden i Norge, med inntekt og formue som viktige drivere, ikke har endret seg siden begynnelsen av 1980-tallet. Store forstyrrelser eller skift i økonomien kan lede til at empiriske sammenhenger mellom makroøkonomiske størrelser bryter sammen. Dersom finanskrisen i 2008 eller innføringen av inflasjonsstyring i pengepolitikken i 2001 ikke tas høyde for i den empiriske analysen kan evaluering av teori for økonomisk atferd være misvisende, treffsikkerhet i prognoser være svak og politikkanbefalinger være misledende. Avhandlingen undersøker en rekke teoretiske modeller for økonomisk atferd, herunder husholdningenes konsumatferd og bedriftenes prissetting, med bruk av norske nasjonalregnskapstall og statistiske metoder. I tillegg til å tallfeste sammenhenger mellom makroøkonomiske størrelser tar disse metodene hensyn til forstyrrelser eller skift i økonomien.

Husholdningenes konsumatferd

Husholdningenes konsum utgjør vel 50 prosent av BNP Fastlands-Norge og er derfor en viktig faktor for utviklingen i norsk økonomi. Den keynesianske konsumfunksjonen og permanentinntektshypotesen, to konkurrerende hypoteser om konsumatferd, har vært gjenstand for mye empirisk forskning. Mens den keynesianske konsumfunksjonen sier at løpende inntekt spiller en viktig rolle for husholdningenes konsum, hevder permanentinntektshypotesen at husholdningene kun responderer på forstyrrelser eller skift i økonomien som ikke er ventet på forhånd. Avhandlingen tester disse hypotesene opp mot hverandre i en og samme statistiske modell og finner at keynesiansk konsumatferd ikke har endret seg siden begynnelsen av 1980- tallet, såfremt økningen i spareraten under finanskrisen fanges opp i modellen. Siden løpende inntekt spiller en særlig viktig rolle, vil politikkskift i inntektsskatten eller i rentefradraget på skattemeldingen, forventet eller ikke, ha stor betydning for konsumatferden i Norge.

Bedriftenes prissetting

Norges Bank skiftet utøvelsen av pengepolitikken fra valutakursstyring til inflasjonsstyring i 2001. Med inflasjonsstyring er det viktig å forstå hva som bestemmer prisutviklingen i økonomien over tid. Mange sentralbanker bruker inflasjonsmodeller som antar at forventninger om morgendagens prisutvikling spiller en viktig rolle for bedriftenes løpende prissetting av varer og tjenester. Avhandlingen undersøker hypoteser om forventningsdannelse i en statistisk modell som også gir rom for at bedriftene setter priser på varer og tjenester som påslag på produksjonskostnader. Forventninger om morgendagens prisutvikling, som en viktig driver for bedriftenes løpende prissetting, finner ikke støtte i data. Bedriftenes prissetting er heller drevet av prisutvikling i nær fortid i tillegg til prispåslag på produksjonskostnader knyttet til arbeidskraft og importerte varer og tjenester. Avhandlingen finner også at prissettingen ikke har vært særlig påvirket av innføringen av inflasjonsstyring i 2001

Publisert 9. sep. 2020 10:49 - Sist endret 9. sep. 2020 10:49