Formålsbevisst formidler

– Om forskningen oppfattes som relevant og troverdig, kan den ha betydelig innflytelse i offentligheten, sier Steinar Holden, vinner av Universitetet i Oslos formidlingspris.

Virker skjerpende: - Formidlingsarbeidet skjerper i alle fall spørsmål som: «Hva er målgruppa di? Hvordan formulere budskapet? Hva er det egentlig som er viktig her?» (Foto: Gro Lien Garbo/UiO) 

Steinar Holden er professor i samfunnsøkonomi og leder for Økonomisk institutt. Etter snart 30 år i feltet, har Holden befestet sin posisjon som en av toppforskerne ved Universitetet i Oslo. Samtidig figurerer han jevnlig i spaltene til Dagens næringsliv, som foredragsholder, lærebokforfatter og -  ikke minst -  er økonomiprofessoren en tungtveiende aktør i skjæringspunktet mellom vitenskap og beslutningstaking.

- Selv om konkurransen om oppmerksomhet i mediene ser ut til å bli stadig sterkere, er det mitt inntrykk at forskning har høy prestisje.

God og relevant forskning som formidles på en målbevisst måte kan ha stor innvirkning. For eksempel mener jeg skatteforskningen har bidratt til at skattesystemet stort sett fungerer godt.

Verdsettelse

I år får Steinar Holden universitetets formidlingspris for sitt arbeid med å gjøre forskningen på sysselsetting, lønnsfastsettelse og andre makroøkonomiske spørsmål anvendelig for så vel politiker som menigmann. Arbeidet har tatt en stor plass i Holdens liv, og når vi møter prisvinneren på kontoret i Eilert Sundts hus, legger han ikke skjul på at formidlingsgjerningen kan gå ut over både forsknings- og fritid.

- Det har jo hendt at jeg har stilt meg spørsmålet om tida jeg bruker på formidling kan forsvares. Men jeg har hatt inntrykk av at universitetet synes det er greit at jeg gjør som jeg gjør, og denne prisen er vel en bekreftelse på det, sier professoren.

Beskjeden og innflytelsesrik

Steinar Holden er forsiktig med å overdrive suksessen av egne bedrifter. Men en rask titt på merittlista, indikerer økonomens delaktighet i en rekke betydningsfulle verv. Størst vekt kan nok tillegges de mange offentlige utvalgene (NOU), som han har ledet. De såkalte Holden-utvalgene, har i stor grad tatt for seg problemstillinger knyttet til konkurranseevne og arbeidsmarked.

- Hvordan opplever du å være en aktiv del av politikkutformingen?

- Utvalgene har fulgt hverandre og gått over lengre tid, og jeg mener rapportene har påvirket hvordan lønnsdannelsen i Norge faktisk gjennomføres. Det har det vært veldig spennende å være med på. Steinar Holden  peker på at forskere kan spille en viktig rolle i sammenhenger der det er behov for uavhengige fagpersoner.

- Det kan være et problem i mange av samfunnets beslutningsprosesser at aktører medpartsinteresse får dominere. Folk med partsinteresse kan ha god kunnskap om feltet, men de vil også kjempe for sin sak.

Uavhengige fagpersoner kan bidra til bedre løsninger og økt troverdighet. Utredninger kan også bidra til bedre samfunnsdebatt, som etter hvert også kan gi bedre politikk. Brochmann-utvalgene er gode eksempler på det, sier Holden. 

Samfunnsoppdraget

Universitetets samfunnsoppdrag opptar vinneren av årets formidlingspris. Han viser til en NOU-rapport som ble lagt fram i 2008, knyttet til skift- og turnusarbeid, for å illustrere hvordan akademisk kunnskap kan gjøre nedslag i offentligheten.

- Før denne rapporten var det mye ståhei og bråk om arbeidstid for turnusarbeidere.Men loven ble endret og problemet løst i etterkant av vårt utvalg.

Det står ikke noe "Universitetet i Oslo-stempel" på rapporten, men jeg tror likevel man kan si at universitetsansattes medvirkning i slike og andre utredninger er en viktig tjeneste som universitetene kan bidra med til samfunnet.

Samfunnsoppdraget begrenser seg ikke til NOU-ene. I kjølvannet av utvalgene, følger gjerne utstrakt foredragsvirksomhet. Da er det ofte partene i arbeidslivet som melder sin interesse om utdypende innsikter fra utredningen. I regi av Økonomisk institutt arrangerer Holden dessuten en årlig konferanse, hvor Finanskomiteen, byråkrater fra departementene, forskere, sjefsøkonomer og næringslivsfolk inviteres til å ta del i diskusjonen av forskningsfunn.

Men Holden takker også ja til forespørsler fra helt andre grupper i samfunnet, når tida strekker til og det finnes nysgjerrighet for det professoren har å si. Han har holdt foredrag for både pensjonistgrupper og Rotary-lag.

- Engasjement er viktig for å få fram budskapet, og det er uansett gøy når man får  snakke om noe man selv er engasjert i til noen andre som også er interesserte.           

Trenger engasjement: Når tida strekker til og det finnes nysgjerrighet, stiller Steinar Holden opp, om han kan. (Foto: Gro Lien Garbo/UiO) 

Skrev læreboka selv

Engasjementet for faget er påviselig tilstede hos den meritterte økonomen. Da datteren skulle ta samfunnsøkonomi på videregående, ble ikke Holden spesielt imponert over læreboka. I stedet skrev han sin egen.

- Nå viste det seg at den eksisterende boka var mye bedre enn hva jeg i utgangspunktet hadde fått inntrykk av. Men det har vært givende å skrive en slik bok.

Når du skal lage et læreverk for 17-åringer, må du skrive kortere setninger, kortere avsnitt enn du er vant med.

Forlaget har også hatt gode språkkonsulenter.

- Har formidling gjort forskningen din bedre?

- Formidlingsarbeidet skjerper i alle fall spørsmål som: «Hva er målgruppa di? Hvordan formulere budskapet? Hva er det egentlig som er viktig her?» På forelesningene mine kan jeg også møte studenter som presser på perspektiver som jeg kanskje har tenkt for lite på. På den måten er formidling absolutt berikende, sier Holden.         

Formidling for enhver pris

Steinar Holden er ikke alene om sin vurdering av formidlingens verdi. Undersøkelser viser at det i dag formidles mer forskning enn det mange later til å tro – eller liker å hevde. Andelen forskere som medvirker i norske offentlige utvalg, har også økt markant siden 70-tallet. Like fullt er det få som bidrar i like stor grad som Steinar Holden. Flaskehalsen sitter etter hans mening ikke i universitetssystemet. Det skorter ikke på tilrettelegging fra fakultetsnivå, eller tilbud om formidlingskurs for forskerne. Snarere tvert imot. Og Universitetet i Oslo er tydelig i sitt budskap: kommunikasjon er en prioritet. Det kan være en oppfordring som ikke alltid er like lett å imøtegå.

- Problemet er som regel at tida ikke strekker til for den enkelte forsker. Dagene er fylt opp. Veldig mange, om ikke de aller fleste, føler de ligger litt bakpå.

Det kan i tillegg være frustrerende å bli refusert, om man har jobbet masse med en kronikk om noe man mener er viktig, sier han.

- Men må alt formidles, da?

- Nei, jeg er ikke tilhenger av formidling for enhver pris. Hvis jeg for eksempel har gjort en studie av finanspolitikkens virkninger, så kan det være at jeg ikke trenger å formidle det til allmennheten. Det er ikke sikkert de behøver å vite om dette. Da er det heller andre forskere som formidlingen bør rettes mot. Hvis man derimot oppfatter at debatten om finanspolitikken i Norge tar inn på et feil spor, da blir det viktigere å formidle mot den offentlige debatt, sier han.

Rådet til kollegaer som ønsker å nå ut over sitt eget fagmiljø, er dermed klart:

- Hvis du har et budskap du mener det burde være interesse for, burde du tenke på hvem som er i målgruppa og deretter gjøre en innsats for å treffe denne målgruppa. Du må avklare hva som er formidlingens formål. Søk råd hos kollegaer og vær påpasselig med sitatsjekk i omgang med journalister, sier Holden og smiler lurt til SV-fakultetets utsendte.


Les mer

Kontakt

Av Erik Engblad
Publisert 28. aug. 2019 13:27 - Sist endret 29. aug. 2019 10:11