Disputas på Økonomisk institutt: Torbjørn Hanson

Den 13. november disputerer Torbjørn Hanson med avhandlingen "Four essays on military economics: Efficiency, trust and risk preferences in the armed forces".

BIlde av Torbjørn Hanson

Torbjørn Hanson, Bilde: Privat

Sammendrag av avhandlingen

Forsvaret er en vesentlig aktør i de fleste vestlige land. Forsvarsbudsjettenes relativt store og stigende andel av mange lands brutto nasjonalprodukt (BNP) understreker dette. Videre er forsvarssektoren en stor aktør på arbeidsmarkedet, og skal speile det samfunnet det er satt til å forsvare. Det betyr at Forsvaret kan representere en unik mulighet til å studere ulike virkninger av mangfold i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Første del av avhandlingen tar for seg hvordan vi kan vurdere om Forsvaret bruker sine ressurser effektivt. I del to benyttes mangfoldet i Forsvaret til å studere tillit mellom en etnisk majoritet og minoritet, i tillegg til kjønnsgapet i holdning til risiko.

I kapittel 1 utvikles metoder for å måle effektivitet og produktivitet i operative avdelinger i Forsvaret. Det gjør det for første gang mulig å studere effektiviteten i kjernevirksomheten av et lands forsvar ved hjelp av avanserte metoder. Dette brukes til å vise produktivitetsutviklingen i det norske Heimevernet. Resultatene indikerer økt produktivitet i en periode hvor heimevernsdistriktene stod overfor et press for lavere ressursbruk.

Effektivitets- og produktivitetsmålinger indikerer om Forsvaret «gjør tingene riktig». I kapittel 2 tas analysen ett steg videre for å vurdere om Forsvaret også «gjør de riktige tingene». Med andre ord studeres det om prioriteringen mellom Forsvarets avdelinger er riktig når forsvarsbudsjettet skal omsettes i øvings- og treningsaktivitet. Resultatene tyder på at politikerne, i løpet av de fire årene analysen dekker (2008-2011), blir mindre flinke til å prioritere riktig for at Forsvarets oppgaver skal løses best mulig. Videre synes politikerne å prioritere relativt små konfliktscenarioer som krever rask responstid foran et stort og komplekst scenario, som både innebærer lengre reaksjonstid og har lavere sannsynlighet for å inntreffe.

I kapittel 3 studeres det hvordan en majoritetsgruppes tillit til minoriteter påvirkes av tett kontakt med en minoritetsgruppe.  Nærmere bestemt gjennomføres det et eksperiment hvor noen soldater med norsk etnisitet bor og jobber sammen med soldater som har innvandrerbakgrunn, mens andre ikke gjør det. Resultatene fra eksperimentet viser at tilliten til minoritetsgruppen øker ved tett kontakt. Høy andel innvandrere i soldatenes hjemkommune er korrelert med lavere tillit. Når en soldat bor og jobber sammen med soldater med innvandrerbakgrunn, forsvinner imidlertid denne negative samvariasjonen. Etnisk mangfold kan også lede til mindre tillit innad i majoritetsgruppen. Resultatene viser imidlertid at dette ikke er tilfellet i Forsvaret.

Kvinner er i gjennomsnitt mer risikoaverse enn menn.  Samtidig viser en rekke studier at for eksempel kvinnelige aksjemeglere ikke tar mindre risiko enn side mannlige kolleger. Det kan skyldes selvselektering, eller at holdningen til risiko påvirkes av arbeidsplassen. I kapittel 4 studeres det om kjønnsgapet i holdning til risiko blir mindre i løpet av førstegangstjenesten. Resultatene viser en kjønnsforskjell den dagen soldatene møter til tjeneste, men det kan ikke bevises at forskjellen forsvinner i løpet av tjenesten. Selv om kjønnsgapet ikke påvirkes, indikerer analysene soldaters holdning til risiko påvirkes av medsoldater. Risikoaversjonen kan altså påvirkes av arbeidsplassen og arbeidskollegene spiller en viktig rolle.

Publisert 1. nov. 2019 17:17 - Sist endret 4. nov. 2019 08:29