Er pris "ett fett"? En empirisk studie av norske kostholdsdata og priselastisiteter

Martine Hexeberg Grøtt, OFS scholarship recipient 2017

Sammendrag

Ifølge Verdens helserapport (OECD) underkonsumerer vi grønnsaker, frukt, fisk og fiberrik mat, og overkonsumerer prosessert mat og mat rik på fett, sukker og salt. Konsekvensene av dette er blant annet at antall mennesker med overvekt, fedme og kostholdsrelaterte sykdommer øker i Norge og verden for øvrig. I denne oppgaven har jeg estimert endringen i konsumert mengde mat ved en 10 prosent økning av merverdiavgiften på usunn mat og nullskatterate på sunn mat. Formålet har vært å undersøke hvordan myndighetene kan bruke endringer i beskatningen av matvarer for å korrigere befolkningens og spesielt barnefamiliers spisevaner mot et mer næringsrikt kosthold. I oppgaven bruker jeg Forbruksundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå. Forbruksundersøkelsen gir et godt grunnlag for kostholdsanalyse ettersom den inneholder variabler for konsumerte varer i beløp og mengde, i tillegg til mange bakgrunnsvariabler for hver husholdning. Jeg aggregerer opp matkonsumet til syv kategorier av mat som Folkehelseinstituttet mener vi burde redusere eller øke konsumet av. De syv matvaregruppene inkluderer kjøttvarer, fisk og sjømat, grønnsaker, kornvarer, meieriprodukter, frukt og sukkerholdige varer. Jeg bruker en modell av Working-Leser for husholdningers etterspørsel. Analysene utføres på fire ulike familiekonstellasjoner: par med barn, par uten barn, enslige med barn og enslige uten barn. Analysen jeg gjør består av tre deler. Først bruker jeg en OLS-regresjon for å estimere sammenhengen mellom etterspørselen i populasjonen og prisendringer. Resultatene fra regresjonen bruker jeg til å estimere priselastisiteter for hver av de ulike matkategoriene. Priselastisitetene viser familiekonstellasjonene og utvalgsgjennomsnittets prisfølsomhet for sunne og usunne matvarer. Jeg bruker disse elastisitetene i den siste delen av analysen til å estimere endringen i konsumert mengde ved en 10 prosent merverdiavgiftsøkning på usunne matvarer og nullskatterate på sunne matvarer. Jeg finner at ved å innføre en 10 prosent skatteøkning fra 15 prosent matskatt på det jeg har definert som usunn mat, kjøtt, sukkerholdige matvarer og meierivarer, vil etterspørselen etter sukkerholdige matvarer reduseres med omtrent 6 prosent, etterspørselen etter kjøtt vil reduseres med 0.5 prosent og etterspørselen etter meierivarer vil reduseres med om lag 8 prosent. Jeg finner altså at skatten må øke mye for en relativt liten reduksjon i etterspørsel. Når jeg ser på en 15 prosent skattereduksjon på de sunne matvarene øker etterspørselen med 12 prosent for fisk, 12 prosent for frukt og 21 prosent for kornvarer. Vi ser at de sunne matvarene er relativt mer elastiske enn de usunne og nullskatt på sunn mat vil derfor gi større endring i faktisk forbruk hos konsumenten. I analysen fokuserer jeg på konsumet til barn og unge, fordi det er en økende andel barn kategorisert med overvekt eller fedme i Norge. Studier viser at barn tar med kostholdsvaner gjennom hele livet. Det er derfor spesielt viktig å bidra til et næringsrikt kosthold blant barn og unge. Fokuset mitt er derfor på barnefamilier. Jeg finner at par med barn responderer mer på skatteendringene enn enslige med barn. Skatten har dermed ikke ønsket effekt på målgruppen enslige med barn, ettersom intensjonen med skatten er å korrigere befolkningens og spesielt barnefamiliers spisevaner mot et mer næringsrikt kosthold. Ut fra disse hovedtrekkene er det grunn til å hevde at en skatteøkning på 10 prosent av usunne matvarer ikke er et treffsikkert virkemiddel, dersom målet er å redusere overvekt og fedme i befolkningen, både på et generelt nivå og særlig overfor familier med barn. Effekten av en slik skatt på befolkningens konsum vil være liten og man risikerer at skatten blir skjevt fordelt i befolkningen.

 

Les oppgaven i UiOs vitenarkiv

 

Published Sep. 1, 2020 2:17 PM - Last modified Sep. 1, 2020 2:17 PM