Kontantstøttens samfunnsøkonomiske effekter

Markus Weierud

Sammendrag:

Ordningen med kontantstøtte blir i stadig mindre grad benyttet blant barnefamilier i Norge. Likevel er det fra et samfunnsøkonomisk perspektiv interessant å vite hvilke effekter ordningen gir, og hvordan den påvirker foreldrenes adferd. Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan mødrenes arbeidstilbud påvirkes av kontantstøtten i en situasjon hvor barnehageplasser er lett tilgjengelig, slik at foreldrene har et reelt valg mellom barnehage og bruk av kontantstøtte. I tillegg har jeg samlet tidligere forskningsfunn på hvordan kontantstøtten har påvirket adferden i valg av arbeidstilbud og barnetilsyn for å kunne trekke en konklusjon om hvilke samfunnsøkonomiske effekter ordningen gir. Metoden som er brukt for å undersøke effekten kontantstøtte har på mødrenes arbeidstilbud er en empirisk forskjell-i-forskjell analyse av mødrene til toåringer før og etter avviklingen av kontantstøtten for toåringer i 2012. I analysen brukes en kontrollgruppe av mødre til fireåringer. Estimatet på effekten er funnet ved å kjøre en OLS-regresjonsanalyse i STATA på utvalget av mødrene til både to- og fireåringene med data fra Statistisk Sentralbyrå sine registre. Regresjonen kjøres med arbeidstilbudet som avhengig variabel, og forskjellige karakteristikker ved mødrene, og en variabel som indikerer om moren hadde rett på kontantstøtte, som kontrollvariabler.Resultatene fra den empiriske analysen viste at mødre med middels utdannings- eller inntektsnivå økte sitt arbeidstilbud da kontantstøtten ble avviklet for toåringer. Det var ingen tilsvarende positiv effekt på arbeidstilbudet blant mødrene som ikke har fullført videregående, eller har lavest inntekt. En mulig forklaring på at disse ikke økte arbeidstilbudet sitt kan være grunnet friksjon i arbeidsmarkedet, eller at de ikke deltar i arbeidsmarkedet. Forskningsfunn på barnetilsyn tyder på at bruk av barnehage har en del positive gevinster knyttet til språkopplæring og sosialisering, i tillegg til positive langtidsgevinster gjennom høyere utdanningsnivå og sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet. Dette betyr dermed at kontantstøtten fører til redusert arbeidstilbud blant mødrene og at enkelte barn kan gå glipp av positive gevinster som bruk av barnehage gir. Dette kan tyde på at de negative effektene av ordningen overgår de eventuelle positive gevinstene, og at summen er at ordningen gir samfunnsøkonomiske kostnader.

 

Les hele oppgaven i UiOs vitenarkiv

Published Oct. 28, 2016 3:07 PM - Last modified Oct. 28, 2016 3:07 PM