Fordelingsvirkninger av pensjonsreformen - Analyse over livsløp i MOSART-modellen

Stian Nicolajsen

Sammendrag:

Fordelingsvirkningene av pensjonsreformen varierer med om de måles over et tverrsnitt av befolkningen, for en generasjon i et gitt år, eller over livsløpet. Resultatene fra fordelingsanalysene i denne masteroppgaven viser at den samlede alderspensjonen fra folketrygden til 1963-generasjonen over livsløpet er likere fordelt med pensjonsreformen enn med det gamle systemet. Fordelingen har en Gini-koeffisient på 0,237 uten reform og 0,228 med reform. Dette er det motsatte av resultatet fra tidligere fordelingsanalyser basert på opptjeningsmodellen for rettighetene til alderspensjon i et enkelt år. Analysen bekrefter tidligere resultater om at fordelingen av alderspensjon for et tverrsnitt av befolkningen i 2060 er mer ulik med pensjonsreformen, med en Gini-koeffisient på 0,147 uten reform og 0,184 med reform. Årsaken til at pensjonsreformen fører til en forandring i retning mer likhet for en generasjon over livsløpet enn for et tverrsnitt av befolkningen, er at garantipensjonen indekseres sterkere enn løpende pensjoner. Kvinner lever lengre enn menn og tar ut pensjon seinere og dette gir økte pensjoner målt over livsløpet. Fordi kvinner i utgangspunktet uten reform er i nedre del av fordelingen, fører dette til mer likhet. Når 1963-generasjonen er 70 år, har fordelingen over alderspensjon en Gini-koeffisient på 0,102 både med og uten reform. Fordelingen av summen av alderspensjon og arbeidsinntekt for 1963-kullet ved 70 år har en Gini-koeffisient på 0,123 uten reform og 0,190 med reform. Økt mulighet og insentiv til å arbeide og fleksibelt pensjonsuttak fører til mer ulikhet i arbeidsinnsatsen blant eldre slik at alderspensjon fra folketrygden i mindre grad er avgjørende for eldre mennesker sin samlede inntekt. Kvinners gjennomsnittlige alderspensjon som andel av menns for 1963-generasjonen, er over livsløpet er 97 % uten reform og 100 % med pensjonsreformen. Målt over livsløpet kommer kvinner bedre ut fordelingsmessig enn ved analyser basert på et enkeltår. Kvinner som arver rettigheter fra ektefelle med høy pensjonsbeholdning, får svært høye pensjoner, og er med å dra opp kvinners gjennomsnittlige pensjon i forhold til menns. Menn har på sin side høyere arbeidsinntekt, spesielt rundt den tidligere pensjonsalderen. Ved 70 år er dermed kvinners gjennomsnittlige sum av alderspensjon og arbeidsinntekt for 1963-generasjonen 84 % av menns uten reform og 72 % med. Pensjonsreformen er den kanskje største reformen av den norske velferdsstaten i moderne tid. To viktige og potensielt motstridende mål var å øke arbeidstilbudet ved å styrke insentivene til å arbeide mer, samtidig som pensjonssystemet skulle virke omfordelende. Reformen ble motivert for å bremse det fremtidige behovet finansiering av alderspensjonen og endrer pensjonssystemet fra et ytelses- og utlikningssystem og til et kvasi-fondert innskuddssystem. Arbeidsinntekt over hele livet bidrar til å bygge opp en individuell pensjonsbeholdning. Årlig pensjon blir levealdersjustert etter gjennomsnittlig levealder og det innføres fleksibelt uttak fra 62 år. Fordelingsspørsmål er et av de viktigste stridstemaene i politikken og en sentral del av økonomifaget. Fordeling reiser mange normative problemstillinger, men kan også være årsak til flere virkninger på andre områder innen økonomi og samfunn. Oppgaven har et spesielt fokus på fordeling over livsløpet. Muligheten til å fordele ressurser over tid gjør at inntekt i et enkelt år ikke nødvendigvis avgjør konsummulighetene. Ved å se på livsløp blir også sosioøkonomiske forskjeller i levealder inkludert i analysen. Beregningene i oppgaven er gjort ved Statisk Sentralbyrås mikrosimuleringsmodell, MOSART. Mikrosimuleringsmodeller har en fordel over modeller med aggregerte størrelser i sammenhenger der det er forskjeller i befolkningen på mikronivå og ikke-lineære sammenhenger i regelverket som analyseres. Typehusholdningsbetraktninger gir begrenset innsikt for å evaluere fordelingsvirkningene av pensjonsreformen. Det er for mange variabler som er med på å avgjøre pensjonsytelsene og for å få realistiske svar, må analysen være konsistent med demografiske endringer og endringer i utdanning og på arbeidsmarkedet.

Les hele oppgaven i UiOs vitenarkiv

Published Oct. 7, 2016 4:43 PM - Last modified Oct. 7, 2016 4:44 PM