Vold og hatkriminalitet

Et av de sentrale kjennetegnene ved ekstremisme generelt og høyreekstremisme spesielt er at den rettferdiggjør voldsbruk – både nå og i fremtiden.

Høyreekstreme bevegelser peker vanligvis ut to hovedkategorier av fiender som de mener det er legitimt å rette vold, trakassering og trusler mot: En ytre fiende (f.eks. jøder, islam/muslimer eller kommunismen) og den indre fiende (påståtte landssvikere og raseforrædere, politiske motstandere, multikulturalister, myndighetene eller media). I noen tilfeller omsettes slike ideer og fiendebilder til faktisk voldsbruk, men trakassering, trusler og hatefulle ytringer er langt vanligere.

Hatkriminalitet er et begrep som i senere år er tatt inn i straffeloven i mange land, men ofte med ganske ulike definisjoner og avgrensninger, noe som gjør det vanskelig å sammenlikne omfang på tvers av land. Generelt forstås hatkriminalitet som kriminelle handlinger motivert av hat eller negative holdninger til bestemte kategorier mennesker.

Sentrale spørsmål:

• Hvordan fordeler mengden av høyreekstrem vold seg på tvers av land og over tid?
• Hva kjennetegner modus operandi (metoder, målutvelgelse etc.) for dagens utøvere av høyreekstrem terrorisme?
• Hva er det som begrenser personer og grupper som har militante og hatefulle meninger fra å utøve faktisk vold?
• Hva er virkningene og konsekvensene av ekstremistiske vold, trusler og hatefull trakassering for de som blir utsatt for slike handlinger?

Pågående prosjekter

• Høyreekstrem terrorisme og modus operandi
• Terroristers målutvelgelse
• Borgervern mot migranter og minoriteter
• Høyreekstrem vold i Russland
• Antisemittisk vold i Europa