Forebygging og intervensjon

Med utgangspunkt i at voldelig ekstremisme og annen hatkriminalitet kan gjøre skade på enkeltpersoner, grupper og samfunnet som helhet, er det et sentralt mål for samfunnet å forebygge slike aktiviteter og handlinger. Disse forebyggende oppgavene involverer politi og sikkerhetstjenester så vel som en rekke statlige og kommunale myndigheter og etater, skoleverk, helsevesen, frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet for øvrig – alle med sine ulike verktøykasser med tiltak.

Forebygging handler i denne sammenheng om å redusere fremtidig hatkriminalitet og voldshandlinger, og å redusere skadevirkningene av slike handlinger.

Formålet med å beskytte individer og samfunnet fra skade er åpenbart et godt siktemål, men det kan også reise noen politiske, juridiske og etiske dilemmaer. Hvor langt er det legitimt å gå for å hindre at noe skadelig kanskje vil skje? Noen av virkemidlene som kan tas i bruk for å forebygge voldelig ekstremisme kan ha alvorlige og negative bivirkninger, for eksempel å undergrave rettssikkerhet, ytrings- og organisasjonsfrihet, stigmatisering av religiøse og etniske minoriteter, og undergrave tilliten i samfunnet.

Sentrale spørsmål

• Hvem er målgruppene for forebyggende tiltak, og hvorfor?
• Hva er de relevante virkemidlene, og hvordan måler vi om de virker eller ikke?
• Hva er de utilsiktede bivirkningene av tiltak for å forebygge ekstremisme?
• Hvordan samarbeider og koordinerer ulike etater sine innsatser for å forebygge ekstremisme
• Hvordan og hvorfor avslutter militante aktivister sin deltakelse i ekstremistiske aktiviteter, og hvordan påvirker fortiden deres nåværende livssituasjon?

Pågående prosjekter

• Tverretatlige innsatser for å håndtere ekstremisme i de nordiske land
• Å slutte med ekstremisme: Endringer over tid i deltakelse, holdninger, kriminell atferd og reintegrering i samfunnet