– Interessen for Breivik blant høyreekstreme miljøer i Europa, særlig i Russland, var større rundt 2011 og 2012, men siden da har det vært gradvis mindre interesse å spore. Interessen er helt klart avtagende, sier Johannes Due Enstad, forsker ved C-REX, Universitetet i Oslo.
I media - Side 4
Høyreekstreme terrorangrep har avtatt i Europa, men det er flere tilfeller av vold, trusler og trakassering retta mot flyktninger og minoriteter, ifølge Tore Bjørgo, professor ved Senter for ekstremismeforskning.

Ytre høyre går inn i 2017 med sterk vind i ryggen. Tre europeiske valg vil avgjøre om de etablerte partiene klarer å ri av stormen.

"Den som skriver en kronikk eller gir et intervju, må kunne kreve å få godkjenne innpakkingen stoffet presenteres i" skriver Torkel Brekke i sin kronikk i Aftenposten, lørdag 17. desember.
-Mange har trodd at ved å inkludere dem i regjering vil de moderere seg og etter hvert miste oppslutning. Det stemmer ikke. De modererer seg ikke, og velgerne forlater dem ikke, sier Anders Ravik Jupskås om høyrepopulismens fremmarsj.
Anders Ravik Jupskås intervjues i Jyllandsposten 15. oktober 2016

Først latterliggjort, deretter motvillig akseptert og til slutt dratt inn i styringen av landet. Europeiske sinnapopulister har vist veien for Trump.
A-magasinet intervjuer Anders Ravik Jupskås om populisme i Europa.

– Den norske delen av organisasjonen har vært liten. Men nå mobiliserer den, sier forsker Jacob Ravndal
Islamfiendtlige holdninger påvirker muslimers psykiske helse negativt, viser en ny rapport. Postdoktor Jonas Kunst ved Psykologisk Institutt sier muslimer opplever angst og stress, selv om de ikke opplever direkte diskriminering.

Venstresida fyller gatene i Frankrike. Men det er den radikale høyresida som kommer til å vinne makt i Europa i årene som kommer, sier Cas Mudde, professor II ved C-REX.
Mange års forskning på høyreekstreme har gjort Katrine Fangen litt forsiktig, eller så er det bare en del av personligheten hennes. Selv er hun ikke helt sikker.
Anders Ravik Jupskås snakker med Pål Plassen i Norgesglasset om betydningen av god kunnskap om ekstremisme.
Onsdag 20. april åpner det nye Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo. Økende høyreekstremisme og hatkriminalitet i Europa, og terroraksjonen 22. juli er noen av grunnene til at det nå satses mer på denne forskningen.
Ekstremistforsker Tore Bjørgo mener politiet må inn i flere hatprat-saker gjennom tilsnakk og advarsler.
Mørkeblå partier i Europa har aldri gjort det bedre enn nå. På søndag kan Nasjonal Front sikre seg makten i flere franske regioner for første gang
Økonomiske kriser og folkevandringar både internt i Europa , men og frå utsida av kontinentet har ført til sterke nasjonalistiske responsar rundt om i heile Europa.
Professor Tore Bjørgo kommer fra Valdres og vokste opp med lyrikk, natur og mat med kortreiste råvarer. I dag er han en av Nordens fremste eksperter på hatkriminalitet og terror og nytilsatt leder for senter som skal forske på høyreekstremisme
– Det er ingen tvil om at det er økt aktivitet. Det siste halvåret har retorikken blitt hardere i sosiale medier og det som går igjen er at flyktninger er farlige, sier Tore Bjørgo som leder Senter for ekstremisme-forskning ved Universitetet i Oslo.