10 år etter 22. juli: Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov

For 10 år siden ble Norge og verden rystet av terrorangrepet 22. juli. Hva sier forskningen om tiden etterpå? Hvilken kunnskap har vi nå, og hva trenger vi å forske mer på? C-REX gjør opp status med gjester og samarbeidspartnere.

For 10 år siden, 22. juli, 2011, ble Norge og verden rystet av et høyreekstremt terrorangrep. Som en respons ble Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX) opprettet ved Universitetet i Oslo i 2016. Senteret har som mål å gjøre oss bedre i stand til å fremme demokratiske verdier og forhindre fremveksten av voldelig ekstremisme. Vi gjør opp status 10 år etter. Hva sier forskningen om tiden etter 22. juli? Hvordan ser den høyreekstreme trusselen ut i dag? Hvilken kunnskap har vi utviklet, og hva trenger vi å forske mer på?

C-REX er finansiert av Norges Forskningsråd via en bevilgning fra Kunnskapsdepartementet. Gjennom banebrytende og tverrfaglig forskning har C-REX utviklet seg til et internasjonalt ledende senter for forskning på høyreekstremisme med en rekke partnere nasjonalt og internasjonalt.

Del 1: 10 år siden 22. juli  

profilbilder av talere

Det er ti år siden det verste terrorangrepet på Norge i fredstid og tjue år siden det første rasistiske drapet i norsk etterkrigstid. I 2019 ble Norge nok en gang rammet av høyreekstrem terror. Også andre steder i verden, ikke minst i Tyskland, USA og New Zealand, har høyreekstreme stått bak dødelig angrep de siste årene. Hva kjennetegner den høyreekstreme volden – og har det blitt mer eller mindre alvorlig vold de siste årene?

Åpning 
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim  

Velkommen
Rektor Svein Stølen, Universitetet i Oslo

10 år siden 22. juli
Tore Bjørgo, senterleder C-REX – Senter for ekstremismeforskning, UiO

Utviklingen av høyreekstrem vold og terror: Ti innsikter fra ti års forskning
Jacob Aasland Ravndal, C-REX, Universitetet i Oslo

Del 2: Dagens høyreekstremisme: anti-islam og nettmobilisering

profilbilder av talere

To viktige utviklingstrekk ved høyreekstremismen i Norge, så vel som internasjonalt, er at «muslimer» i stor grad har erstattet «jøder» som den viktigste fienden og at mye av mobiliseringen skjer på «data» snarere enn på «gata». Hva betyr dette for vår forståelse av høyreekstremismens årsaker og konsekvenser?

Anti-muslimske holdninger: ulike aktører, ulik grad av ekstremisme
Katrine Fangen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og C-REX, Universitetet i Oslo

Global islamofobi
Iselin Frydenlund, MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn

Muslimhat nasjonal og globalt
Panelsamtale med Morgenbladet-journalist Lena Lindgren  

 

Ytre høyre og alternative medier i Norge
Øyvind Solheim, C-REX, Universitetet i Oslo

Cyberfascisme: om spillifisering av tilhørighet, konspirasjonsteorier og terror i den digitale tidsalder
Cathrine Thorleifsson, C-REX, Universitetet i Oslo

Høyreekstremisme på nett
Panelsamtale med Morgenbladet-journalist Lena Lindgren

Del 3: Hvilke forskningstemaer ble aktualisert av 22. juli?

profilbilder av talere

Terrorangrepene 22. juli, 2011, rystet det norske samfunnet i grunnvollene. Demokratiske verdier og institusjoner ble angrepet. Rettsstaten ble satt på prøve. Og mediene ble stilt ovenfor en rekke dilemmaer. Hvilken betydning hadde terrorangrepet for tilliten? Hvordan gikk det med de verdiene som ble angrepet? Og hva preget den offentlige debatten om terrorangrepet?

Tillit
Kari Steen-Johnsen, Institutt for samfunnsforskning (ISF)

Mediedebatter
Anne Gjelsvik, Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU

Nasjonale verdier
Henrik Syse, Peace Research Institute Oslo (PRIO)

Rettsstaten
Kristin Bergtora Sandvik, Institutt for krimonologi og rettssosiologi, UiO

Panelsamtale med Morgenbladet-journalist Lena Lindgren

 

For noen er høyreekstrem terror og annen form for rasistisk vold noe de sjelden tenker på. For andre er det noe de tenker på daglig – enten fordi de har blitt rammet, er redd for å bli rammet eller fordi de jobber med å hindre at noen rammes. Hvordan har det gått med de som ble direkte berørt av terrorangrepet 22. juli? Hvordan ser rasisme ut i Norge i dag? Og hvordan kan volden forebygges?

Berørte
Grete Dyb, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Rasisme
Alexa Døving, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)

Forebygging
Tore Bjørgo, C-REX, Universitetet i Oslo

Beredskap
Helge Renå, Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen

Panelsamtale med Morgenbladet-journalist Lena Lindgren

Del 4: Hvordan minnes vi 22. juli?

profilbilder av talere

«Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet», sa daværende statsminister Jens Stoltenberg etter terrorangrepet 22. juli. Hundretusener deltok i rosetog over hele landet. Men hvordan minnes vi 22. juli i dag? Finnes ulike fortellinger om det som skjedde? 

Befolkningens syn på 22. juli – ti år etter  
Anders Ravik Jupskås, C-REX, Universitetet i Oslo

Rosetogenes paradokser
Tore Witsø Rafoss, KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning

22. juli-fortellinger, og fortellingen om fortellingene
Claudia Lenz, MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn

Hva er en "ikke-naiv" minnepolitikk? 
Jone Salomonsen, Det teologiske fakultet, UiO

Minne og læring – hvordan formidle om terrorangrepet 22. juli 2011
Anne Talsnes, 22. juli-senteret

Panelsamtale med Morgenbladet-journalist Lena Lindgren: Hvordan minnes vi 22. juli?

Oppsummerende ord og fremtidig forskningsagenda
Anders Ravik Jupskås, nestleder C-REX – Senter for ekstremismeforskning, UiO

Publisert 20. mai 2021 23:00 - Sist endret 30. juni 2021 16:50