Borgervern skaper uttrygghet

Odins soldater sier de vil hjelpe politiet, men resultatet er motsatt, sier professor Tore Bjørgo i en kronikk i Aftenposten, 2. mars 2016.

Foto: UiO / Tore Bjørgo

I alle de nordiske landene er det nylig blitt etablert private grupper som patruljerer gatene. Gruppene har et uttalt mål om å gjenopprette en trygghet de mener er truet av kriminelle innvandrere. Noen av gruppene har en tydelig høyreekstrem profil og legger ikke skjul på at de er et borgervern.

Odins soldater i Norge hevder derimot at de hverken er høyreekstreme eller et borgervern. Men måten de fremtrer på i gatebildet, sier noe helt annet.

Frykt og mistillit

Behovet for borgervern begrunnes med at flyktningstrømmen til Europa medfører en økende fare for kriminalitet, og at menn fra muslimske land forgriper seg seksuelt på europeiske kvinner. Noen hevder at politiet ikke har kapasitet til å beskytte befolkningen mot denne trusselen, De vil derfor bistå politiet i å patruljere gatene.

Men noen har også mistet tilliten til politiet og vil ta loven i egne hender for å beskytte borgerne – særlig kvinner og unge jenter – mot denne trusselen.

Hendelsene i Köln i nyttårshelgen, og lignende hendelser andre steder hvor utenlandske menn voldtok eller befølte festglade jenter, har forsterket frykten og sinnet – særlig da det kom frem at politiet i Tyskland og Sverige hadde forsøkt å fortie at det i hovedsak var menn fra Midtøsten som sto bak de fleste av overgrepene.

Dermed vokste mistilliten til politiet og politiske myndigheter.

Et av grunnprinsippene for en stat er at den har enerett på legitim maktbruk på sitt territorium, omtalt som statens voldsmonopol. I Norge er dette nedfelt i politilovens § 26 om forbud mot privat rettshåndhevelse:

"Det er forbudt for andre enn politiet å organisere eller delta i privat virksomhet som har som formål å opprettholde offentlig ro og orden eller drive andre former for alminnelig rettshåndhevelse på offentlig sted."

Det er dette prinsippet de nye borgerverngruppene bryter med.

Dette er et utdrag av kronikken som er publisert i Aftenposten Viten, 2. mars 2016

Publisert 18. apr. 2016 18:36 - Sist endret 10. mars 2022 10:24