Verden med virus: Fremmer gamle fiendebilder

Gammelt hat kan få nytt liv gjennom koronapandemien, mener Cathrine Thorleifsson, som forsker på ytre høyre ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX).

Bildet kan inneholde: kameraoperatør, videograf, tv-mannskap, dress.

Illiberal nasjonalisme: - Utviklinga i Ungarn viser at  Europa ikke lenger kan ta det liberale demokratiet for gitt, sier Cathrine  Thorleifsson.  Statsminister  Victor Orban tar, I følge henne, landet i en urovekkende retning (Foto: Markus Schreiber/ AP/ NTB/scanpix)

Cathrine Thorleifsson dro i 2015 på feltarbeid til England og Ungarn. Antropologen skulle undersøke hvorfor så mange av menneskene som bodde der stemte på høyrepopulistiske og høyreradikale partier. I boka National Responses to Crises in Europe (2019) viser hun hvordan de lokale kreftene i de ytterliggående miljøene hun oppsøkte, benytta seg av globale kriser for å fremme polariserende identitespolitikk og gamle fiendebilder.

- Populistisk nasjonalisme i Europa har blomstra opp nettopp som en konsekvens av globale kriser knytta til økonomi, migrasjon og nå: folkehelse. Når mennesker over tid erfarer eksistensiell usikkerhet, kan populismens proteksjonistiske fortellinger om beskyttelse av grenser og nasjonal identitet virke appellerende, sier Thorleifsson.

Inkludering og ekskludering

Forskeren fra C-REX – Senter for ekstremismeforskning sier hun er spent på å følge med på hva koronapandemien vil gjøre med allerede pågående nasjonaliseringsprosesser, som i Ungarn og Polen, men også med internasjonalt samarbeid. Ifølge Thorleifsson skaper nemlig kriser gjerne en todelt respons.

- Kriser gir et mulighetsrom for både økt internasjonalt samarbeid og ekskluderende nasjonalisme. Global solidaritet kan utvides fra erkjennelsen av fellesmenneskelig sårbarhet, eller så kan krisa brukes til å forsterke mistillit og spre overdreven frykt, som igjen bidrar til at grensene mot andre land og mennesker kan forsterkes, sier hun.

Covid-19 – og uroen som ledsager de helsemessige og økonomiske aspektene ved pandemien – har i alle tilfeller rukket å bli den nye normalen, ifølge antropologen.

Bildet kan inneholde: person, hår, ansikt, blond, hode.
Må være på vakt: - Vi må lære oss å leve i denne nye virkeligheten og usikkerheten den medfører over tid. Samtidig må vi være på vakt for aktører som utnytter krisa til å spre mistillit og fremmedfrykt, sier Thorleifsson. (Foto: UiO)

Smittsom fascisme

Gjennom sin forskning på høyreekstreme digitale subkulturer og nasjonalistiske nettsteder, har Cathrine Thorleifsson lagt merke til hvordan høyreradikale fiendebilder som regel vender tilbake til en fastlagt motivkrets.

- Jeg kaller det en «smittsom fascisme» som utformes hurtig i et globalt medforfatterskap på plattformer som er transnasjonale. Det er mange overraskende allianser, med alt fra representanter fra incel-kulturen (mannlig internett-subkultur med ekstremistiske tendenser, journ. anm.) i USA til såkalte «alt-right» aktivister i Norden og hindu-nasjonalister i India, sier hun.

Likevel er demonisering av minoriteter og migranter et tema som, ifølge antropologen, forener de ulike miljøene.

- Den «farlige», muslimske migranten er en anvendelig syndebukk som flyter effektivt på tvers av landegrenser. Litt på samme måte som antisemittiske bilder av den truende jøden på 30-tallet, sier Thorleifsson.

- Min observasjon er at driveren for denne typen rasistisk propaganda følger historiske linjer, sier hun.

I nettverkene som forskeren har undersøkt, sirkulerer det om dagen et knippe konspirasjonsteorier, i form av memes (politisk lada kombinasjon av tekst og bilde), videoer og falske nyhetssaker, kobla til koronavirusets opphav.

- Den mest utbredte teorien er at jøder bruker koronaviruset som et biologisk våpen for å oppnå verdensherredømme. Her er det tydelig hvordan et gammelt antisemittisk hat blir aktualisert i møtet med ei ny krise. Videre blir Kina beskyldt for å bruke covid-19 som et biologisk våpen for å destruere Vesten. Eller at Kina står i ledtog med Bill Gates, som gjennom vaksine skal ta kontrollen over verden, sier Thorleifsson.

En annen variant er at folkeslag dehumaniseres.

- Vi så det veldig tidlig i krisa, før epidemien kom til Europa. At rasismen økte mot mennesker med asiatisk bakgrunn, og Trumps forsøk på å omdøpe covid-19 til kinaviruset, sier Thorleifsson.

Hundreårsperspektivet

Etter andre verdenskrig er det forska mye på nasjonalisme og ytre høyre i Europa. Cathrine Thorleifssons savner like fullt et fokus på de historiske beveggrunnene bak ideologien. Hun mener forskning på samtidige, illiberale tendenser i Europa må møtes med et historisk forankra perspektiv.

- For å forstå hva som skjer i dagens Ungarn, for eksempel, må vi gå hundre år tilbake i tid, til 1920, da Ungarn mista to tredjedeler av sine territorier i og med Trianon-traktaten, som del av oppgjøret etter første verdenskrig, sier forskeren.

Illiberal nasjonalisme får stadig økt oppslutning i Ungarn, og Viktor Orbáns parti Fidesz og deres allierte KDNP har markant flertall i det ungarske parlamentet. Thorleifsson poengterer at populistiske nasjonalister trives med krise og spiller ofte på en følelse av krise for å mobilisere støtte.

- Orbáns popularitet skyldes langt på vei evnen til å spille på emosjonene til en krenka og såra nasjon og tapet av Stor-Ungarn. Fra og med flyktningkrisa har Orbán sett på seg sjøl som den sterke beskytter, ikke bare av Ungarn, men av kristen sivilisasjon mot islam. Flyktningkrisa har på den måten vært anvendelig for «krisekonstruksjon», hvor historiske og nåtidige hendelser knyttes sammen i en fortelling om eksterne trusler og heroisk forsvar, sier Thorleifsson.

- Litt på samme måte blei Leave-kampanjen, som beredde grunnen for Brexit, forankra strategisk i nostalgi for imperiets storhetstid, sier hun.

Antropologen framhever at flere av parlamentarikerne fra det ungarske høyreradikale partiet Jobbik er utdanna historikere med en klar bevissthet om at kampen om makta, er en kamp om historien.

- Det er ikke så rart at et fokus på kulturarv, røtter og reinhet blir utnytta i ei tid hvor globaliserte kriser kan erfares som destabiliserende på identitet, sier Thorleifsson.

Kan ikke ta demokratiet for gitt

31. mars innførte det ungarske parlamentet unntakstilstand uten sluttdato. Loven tillot Orbán å styre ved dekret, uten å involvere nasjonalforsamlinga. Unntakstilstanden gjorde det også mulig å straffeforfølge ethvert forsøk på å «falskhet og forvrengt sannhet i forbindelse med krisa», som det står i lovteksten.

- Ungarn er et eksempel på hvordan covid-19 har blitt brukt som et mulighetsrom for autoritær maktkonsolidering, sier Thorleifsson.

Etter massiv, internasjonal kritikk, blei bestemmelsen oppheva 16. juni, sjøl om ny lov åpner for rask gjeninnføring.

- Utviklinga i Ungarn viser at  Europa ikke lenger kan ta det liberale demokratiet for gitt, sier Thorleifsson.

I artikkelen «Quarantining Hungarian Democracy», skriver forskeren fra C-REX at demokratier i dag oftere bukker under ved stemmeurna, enn ved militærkupp og demonstrasjoner. Demokratiets død går sin stille gang via tilsynelatende demokratiske prosesser – valg, endring i lovgivning og en tiltakende forakt for demokratiske normer og politiske motstandere.

- Demokratisk forvitring skjer også i noen av verdens største demokratier hvor autoritære populister har blitt stemt fram, som i USA, Brasil og India, sier Thorleifsson.

Spørsmålet er hvordan EU, med sin vektlegging av differensiert integrasjon, slik ARENA-forsker Jarle Trondal påpeker i «Verden med virus: Styrker det europeiske samarbeidet», skal imøtegå den illiberale utviklinga i medlemsland som Ungarn.

Thorleifsson mener det er avgjørende at EU ikke forholder seg passive til nedbygginga av demokratiske institusjoner, eller statsledere som bruker covid-19 som et påskudd for ytterligere maktkonsolidering.

- Det er mange aktører som ønsker å bruke denne krisa i sin favør, både til å sementere makt og spre desinformasjon og fremmedfrykt. Det internasjonale samfunnet må respondere slik at menneskeverd og demokrati blir ivaretatt.

 
Av Erik Engblad
Publisert 25. juni 2020 17:22 - Sist endret 25. juni 2020 17:22