Nettsider med emneord «EU»
Verdens mest kjente filosof fyller 90. Habermas har inspirert generasjoner av samfunnsforskere også her til lands. Fortsatt gir han tankevekkende bidrag.
I disse brexit-tider oppfordres det til å slå ring om EØS-avtalen. Hvorfor setter da Storbritannia himmel og jord i bevegelse for å unngå den?
I dag er balanserende institusjoner på plass. Likevel trues demokratiet.
I dette blogginnlegget argumenterer jeg for en ny folkeavstemning om Brexit.
- Skal britene inn under EØS-regelverket så har Norge et problem, skriver vi i Dagsavisen 27. mars 2018.
- Endelig noe realisme, er min første reaksjon på statsminister Theresa Mays siste Brexit-tale. Det har gått opp for den britiske regjering at den ikke kan få i pose og sekk.
- Norge trenger en økt innsats for å bygge kunnskap om EU og utviklingen i Europa, skriver vi og 14 andre forskningsmiljøer i nytt opprop. Vi ber om mer penger til europaforskning.
- Det foreløpige resultatet i Brexit fremstilles som et kompromiss. Det stemmer ikke, skriver professor Erik O. Eriksen. Det er nå viktigere enn noen gang å få fram kunnskap om utviklingen i Europa.
- Også for Norge skaper Brexit uforutsette problemer, skriver ARENA-leder Erik Oddvar Eriksen i sitt nyeste blogginnlegg.
EU er et eksperiment ikke bare i lovbasert styre utenfor nasjonalstaten, men også et forsøk på post-nasjonalt demokrati. Det krever enda mer suverenitetsavståelse.
Nobelkomiteen gir fredsprisen til EU for den ’stabiliserende rolle EU har spilt, (som) har bidratt til å omforme størstedelen av Europa fra et krigens til et fredens kontinent’. Hvordan kan dette ha seg?
I EU-debatten er det mye synsing og stor mangel på tunge forskningsbidrag.
Finanskrisen setter ikke bare euroen i fare. Den setter også demokratiet i fare.
Ottar Brox lurer i en kronikk i Aftenposten 10. februar på hvorfor det er så liten samfunnsfaglig eller politisk interesse for EØS. Ja, det er merkelig, fordi utvilsomt har EØS-avtalen og de andre avtalene Norge har med EU, vært det som virkelig har endret Norge siden 1992. I dag formes Norge av EU.
I en lang etterkrigstid har Europa vært gjennom en storstilt siviliseringsprosess. Med eurokrisa kan vi frykte en tilbakevending til mer brutale tilstander i Europa.
I januar 2010 ga regjeringen et utvalg i oppdrag å foreta en gjennomgang av EØS-avtalen og øvrige avtaler med EU. Europautredningen overleveres tirsdag. En utredning kan trengs, for EØS-avtalen er problematisk for folkestyret.
Den økonomiske krisen i eurosonen viser til fulle hvor langt den europeiske integrasjonsprosessen har kommet. Den gjensidige avhengigheten er stor og EU er avgjørende for konflikt- og problemløsning.
Krisa i eurosonen er igjen en smertelig påminnelse av hvor vanskelig det er å forene demokrati og kapitalisme når de politiske institusjonene mangler.
Eurosonen krever mer politisk integrasjon, men den viser også hvor langt integrasjonen mellom landene i Europa allerede er kommet.
Professor emeritus Johan P. Olsen er en av Norges fremste, mest renommerte og siterte samfunnsvitere. Olsen ble valgt til medlem av Det amerikanske vitenskapsakademiet - the American National Academy of Sciences – våren 2011. Her følger en kort oversikt over Olsens forskningsbidrag.
Å demontere EU ville føre til endringer i Europa av nesten revolusjonære proporsjoner.
Folkesuverenitet innebærer at borgerne gjennom sine representanter skal bestemme de lovene de er underlagt. EØS-avtalen tilfredsstiller ikke dette kravet. Den har heller karakter av å være en husmannskontrakt.