Norge mest reformivrig

Kvalitetsreformen er unik i europeisk sammenheng, sier Åse Gornitzka i et intervju med Forskerforum. Mens kvalitetsreformen handlet mest om utdanning, var resten av Europa opptatt av toppforskning.

Illustrasjonsbilde: colourbox.com

«Kvalitetsreformen var unik fordi det var den mest omfattende nasjonale reformen for høyere utdanning de siste ti årene, utformet som en samlet pakke», sier Åse Gornitzka til Forskerforum.

«Bolognaprosessen var nok en katalysator for reformarbeidet, men landene tolket den i sin nasjonale kontekst», påpeker Gornitzka.

«Det er tre spor høyere utdanningsreformer går i. Det ene er reformer for studieløpet. Et parallellspor er reformer for styring, organisering og finansiering, internt og mellom stat og institusjon. Det tredje sporet er forskning. Med kvalitetsreformen startet Norge med en fot i studiesporet og en i organiseringssporet, mens de fleste andre land i Vest-Europa plasserte seg mer i sporet for forskning, sammen med styring, organisering og finansiering», sier hun.

«Introduksjonen av en finansieringsmodell med en tydelig resultatbasert komponent gjorde at Norge ble sett på som en radikal forløper i Europa», sier Gornitzka.

Les hele intervjuet her

Norge mest reformivrig, Forskerforum, 2. september 2013

Publisert 18. feb. 2014 11:29 - Sist endret 26. mars 2014 22:00