Grunnlovsjubileet i 2014: Feiring med bismak?

Vi må diskutere om Norge i forholdet til EU har importert mye av den praksis Eidsvollsmennene ønsket å sikre seg mot i 1814, skriver John Erik Fossum i Vox Publica. Han har tre kritiske merknader til grunnlovsjubileet.

Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 av Oscar Arnold Wergeland (bilde: Stortingsarkivet)

Visjo­nen for Grunn­lovs­ju­bi­leet 2014, som uttrykt i mål­do­ku­men­tet (pdf), er å: «Skape en enga­sje­rende grunn­lovs­fei­ring som gir økt for­stå­else for folke­sty­rets utvik­ling gjen­nom 200 år, Grunn­lo­vens betyd­ning i dag og demo­kra­ti­ets fram­ti­dige utford­rin­ger i Norge.»

For å vur­dere hva vi skal feire, er det nyt­tig å ta utgangs­punkt i hvil­ket syn på Grunn­lo­ven som mål­do­ku­men­tet leg­ger til grunn. Mål­do­ku­men­tet under­stre­ker at Grunn­lo­ven har vært sen­tral i utvik­lin­gen av Norge som demo­krati og Norge som nasjo­nal­stat med en klart utvik­let nasjo­nal iden­ti­tet. Grunn­lo­ven frem­står som en ramme for og en nød­ven­dig for­ut­set­ning for prin­sip­pet om folke­su­ve­re­ni­tet som opp­fat­tes å være for­ank­ret i Norge som nasjo­nal­stat. På denne måten anses også prin­sip­pene om folke­su­ve­re­ni­tet og stats­su­ve­re­ni­tet som gjen­si­dig forsterkende.

Det glo­bale verdifellesskapet

Det er sær­lig tre for­hold jeg vil dis­ku­tere med hen­syn til fei­ring. Mål­ko­mi­teen har rett i at det er god grunn til å feire at vi har arvet en Grunn­lov som over tid har fått en tyde­li­gere for­ank­ring i grunn­lov­sideen. Denne ideen beteg­ner et kon­sti­tu­sjo­nelt styre­sett basert på prin­sip­pet om demo­kra­tisk selv­sty­ring (inklu­sive de prin­sip­pene vi også for­bin­der med den demo­kra­tiske retts­sta­ten). Det kan til­føyes at vi også har god grunn til å feire at man har vært i stand til å for­ankre prin­sip­pene i grunn­lov­sideen i et leve­dyk­tig fel­les­skap, pre­get av omfat­tende til­lit og solidaritet.

Men selv om mål­do­ku­men­tet sier at jubi­leet skal «bidra til økt bevisst­het om hvor­dan nasjo­nen Norge og det moderne Nor­den vokste fram innen­for en euro­pe­isk kon­tekst…», sier det ikke noe om at selve kjer­nen i Grunn­lo­ven, nem­lig grunn­lov­sideen, er basert i en intel­lek­tu­ell tra­di­sjon som under­stre­ker at grunn­lov­side­ens prin­sip­per er uni­ver­selle. Dette til­sier at vi også må feire at vi gjen­nom vår Grunn­lov er blitt et vik­tig med­lem i det glo­bale fel­les­skap som bekjen­ner seg til og søker å etter­leve disse sen­trale prin­sip­pene. Fei­rin­gen må være inklu­de­rende i den for­stand at den tyde­lig mar­ke­rer hvor vik­tig dette verdi­fel­les­ska­pet har vært i etab­le­rin­gen og utvik­lin­gen av vår Grunnlov.

I for­len­gel­sen av dette er det også rime­lig å feire at det i Europa og glo­balt er etab­lert et eks­tra sik­ker­hets­nett av grunn­leg­gende ret­tig­he­ter som utgjør eks­terne kon­troll­me­ka­nis­mer for demo­kra­tiet, nett­opp for å sikre at hver stat som bekjen­ner seg til demo­kra­tiske prin­sip­per fak­tisk også etter­le­ver dem. Disse er for­ank­ret i FNs men­neske­ret­tig­hets­er­klæ­ring, i Den euro­pe­iske men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen og i EUs Char­ter of Fun­da­men­tal Rights. Bor­gerne har adgang til slike ord­nin­ger som en slik eks­tra for­sik­ring. Dette illust­re­rer igjen hvor­dan grunn­lo­vens sen­trale prin­sip­per utgjør en inte­grert del av et større over­gri­pende demo­kra­tisk sik­ker­hets­nett. Demo­krati sik­res gjen­nom gjen­si­dig demo­kra­tisk kon­troll på tvers av lande­gren­ser. Vår fei­ring må aner­kjenne vil­jen til å beskytte demo­kra­tiet ikke bare gjen­nom interne nasjo­nale, men også gjen­nom eks­terne inter­na­sjo­nale og over­na­sjo­nale orga­ner og virkemidler.

Bidrag uten­fra til fred og demo­krati i Norge

Det andre for­hol­det jeg vil ta opp, er at mål­do­ku­men­tet under­stre­ker at «Jubi­leet utvik­les som et inklu­de­rings­pro­sjekt med vekt på kunn­skap, verdi­be­visst­het, del­ta­gelse og for­mid­ling. Jubi­leet skal ha en tyde­lig fler­kul­tu­rell profil.»

Dette utsag­net peker utover det nasjo­nale fel­les­ska­pet som ellers er mål­do­ku­men­tets refe­ranse­ramme. Det burde etter mitt syn ha vært ster­kere betont at fei­rin­gen i større grad må inklu­dere enkelt­per­soner, orga­ni­sa­sjo­ner og sta­ter uten­for Norge. Så mange uten­for lan­dets gren­ser, nære ven­ner og alli­erte har gitt vik­tige bidrag til å utvikle demo­kra­tiet, vel­stan­den og soli­da­ri­te­ten som pre­ger dagens Norge. De har ikke bare med noen få vik­tige unn­tak latt oss få lov til å utvikle Norge, men har i høy grad bidratt til at vi har kun­net rea­li­sere det sam­fun­net vi har i dag. De har til­ført oss uvur­der­lige bidrag gjen­nom ideer, ver­dier, tek­no­logi, kunn­skap og men­nes­ke­lig kapi­tal gjen­nom inn­vand­ring og sam­hand­ling. De har tatt imot våre emi­gran­ter og avlas­tet vårt sam­funn. De har sik­ret vår fred, og fred er et moralsk impe­ra­tiv. At vi kan leve i fred og for­dra­ge­lig­het, er verdt en fei­ring i seg selv.

Det er der­for vik­tig at jubi­leet som inklu­de­rings­pro­sjekt inklu­de­rer alle de som er uten­for eller har kom­met uten­fra og har bidratt til disse verdiene.

For­hol­det til EU og folke­sty­rets framtid

Det tredje for­hol­det jeg vil berøre er at mål­do­ku­men­tet under­stre­ker at et av hoved­må­lene med fei­rin­gen er å: «Skape debatt om folke­sty­rets fram­ti­dige hoved­ut­ford­rin­ger og sti­mu­lere til reflek­sjon, enga­sje­ment og del­ta­gelse i demo­kra­tiske prosesser.»

Dette er vik­tig, men det spørs om fei­rin­gen vil kunne bøte på et for­hold som ikke gir noen grunn til fei­ring, sna­rere tvert imot. Man kan i dag beret­ti­get spørre om vi viser oss til­li­ten ver­dig som for­val­tere av vår demokratisk-konstitusjonelle arv. Det er ingen grunn til å feire hvor­dan vi har tak­let de intel­lek­tu­elle og poli­tiske utford­rin­gene som vi som en inte­grert del av Europa står over­for. Nor­ges for­hold til Europa har i alt­for stor grad blitt dis­ku­tert i nasjo­nale ter­mer med vekt på hva som er bra for Norge (hva nå det skulle være som ofte for­blir under­kom­mu­ni­sert). Et slikt nasjo­nalt fokus har tatt opp­merk­som­he­ten bort fra en grunn­leg­gende debatt om hva som utgjør de grunn­leg­gende for­ut­set­nin­gene for vårt sam­funn og de ver­dier vi gir vår til­slut­ning til i et Europa som er blitt sta­dig mer integrert.

Mål­do­ku­men­tet tar ikke opp det sen­trale spørs­må­let vi står over­for i dag, nem­lig: Hva er de grunn­leg­gende for­ut­set­nin­gene for å rea­li­sere grunn­lov­sideen i dagens Europa? I Norge synes det som om det er et omvendt pro­por­sjo­nalt for­hold mel­lom hvor vik­tig et spørs­mål er for Grunn­lo­ven på den ene siden og den poli­tiske opp­merk­som­het og debatt som det poli­tiske sys­te­met er vil­lig til å bruke på det på den andre. Det må i denne sam­men­heng også anses som uan­svar­lig når poli­tiske par­tier som Frp ikke en gang tar et stand­punkt i spørs­må­let om norsk EU-medlemskap, som vel er det vik­tigste kon­sti­tu­sjo­nelle spørs­må­let vi står over­for i vår tid.

Man­ge­len på grunn­leg­gende poli­tisk debatt om hvilke prin­si­pi­elle impli­ka­sjo­ner utvik­lin­gen i Europa har for demo­kra­tisk kon­sti­tu­sjo­na­lisme bidrar også til å opp­rett­holde et for­el­det syn på betin­gel­sene for folke­su­ve­re­ni­tet i dagens Europa. Mens stats­su­ve­re­ni­tet tra­di­sjo­nelt har vært ansett som en for­ut­set­ning for folke­su­ve­re­ni­tet, slik vi også ser det reflek­tert i mål­do­ku­men­tet for grunn­lovs­ju­bi­leet, er selve fore­stil­lin­gen om suve­re­ni­tet i Europa i dag i end­ring gjen­nom en mye ster­kere beto­ning av med­be­stem­melse (for sta­ter og bor­gere). Poen­get er at i dagens Europa er det i sta­dig økende grad slik at ram­mene for hver stats selv­styre bestem­mes i EU-organer der sta­tene og bor­gerne har med­be­stem­melse. De sta­tene som Norge som ikke er med­lem­mer og der­for ikke del­tar, men som like fullt inte­gre­res i dette sys­te­met, er der­for i langt mindre grad enn før i stand til å sette ram­mene for sitt eget selvstyre.

Sam­ti­dig må det være et av his­to­ri­ens store para­dok­ser at den for­men for repre­sen­ta­sjon som Norge i prak­sis står over­for i sitt for­hold til EU i dag i høy grad er den for­men som de ame­ri­kanske kolo­nia­lis­tene avviste i 1776 og som dan­net grunn­la­get for den ame­ri­kanske revo­lu­sjon. Grunn­lov­sideen som de ame­ri­kanske uav­hen­gig­hets­for­kjem­perne for­fek­tet var nett­opp tuf­tet på en avvis­ning av det som Edmund Burke refe­rerte til som vir­tu­ell representasjon.

Vir­tual repre­sen­ta­tion is that in which there is a com­mu­nion of inte­rests and a sym­pathy in feelings and desi­res between those who act in the name of any descrip­tion of people and the people in whose name they act, though the trustees are not actually cho­sen by them. This is vir­tual repre­sen­ta­tion. (Burke 1792: 23)

Argu­men­tet var at de ame­ri­kanske kolo­nia­lis­te­nes inter­es­ser ble iva­re­tatt av det bri­tiske par­la­men­tet; de trengte der­for ikke direkte poli­tisk repre­sen­ta­sjon. Mye av argu­men­ta­sjo­nen til støtte for EØS er nett­opp at norske inter­es­ser er iva­re­tatt av EU, selv om vi ikke har noen folke­valgt repre­sen­ta­sjon der. Poen­get er at Norge er knyt­tet opp til et euro­pe­isk sys­tem med poli­tisk valgte repre­sen­tan­ter i EU som lager reg­lene som vi under­leg­ges. Selv om Stor­tin­get for­melt ved­tar lovene, er det repre­sen­tan­ter i EU som i rea­li­te­ten fat­ter disse beslut­nin­gene på vegne av norske bor­gere. Det er nett­opp dette som lig­ger i fore­stil­lin­gen om vir­tu­ell i ste­det for reell poli­tisk representasjon.

Der­for, når mål­do­ku­men­tet sier at fei­rin­gen må «Skape debatt om folke­sty­rets fram­ti­dige hoved­ut­ford­rin­ger og sti­mu­lere til reflek­sjon, enga­sje­ment og del­ta­gelse i demo­kra­tiske pro­ses­ser», vil en slik debatt måtte inklu­dere reflek­sjo­ner om Norge nå i for­hol­det til EU har impor­tert mye av den prak­sis som Eids­volls­men­nene nett­opp øns­ket å avvikle og sikre seg mot gjen­nom Grunnloven.

 

Denne artikkelen ble først publisert i Vox Publica, 19. september 2013.

Av John Erik Fossum
Publisert 30. sep. 2013 11:28 - Sist endret 21. aug. 2017 14:39