Tilløpene til prinsipielle overlegninger i forbindelse med Grunnlovsjubileet har vært få og spredte. Festtalene og historiefortellingene har dominert.
Helene Sjursens forelesning om Norges EU-tilknytning som del av lørdagsforelesningen 'Er Stortinget satt på sidelinjen?' ble sendt på NRK2 31. januar 2015.
Regjeringen har nylig vedtatt at EUs finanstilsyn skal gjelde også i Norge. Dette er en del av EUs krisepakke og representerer i praksis en betydelig myndighetsoverføring til EU. En stor grunnlovskonferanse 4. november diskuterer de store spørsmålene om EU, grunnloven og demokrati på nasjonalt og overnasjonalt nivå, med særlig vekt på effektene av eurokrisen.
4. november 1814 ble Norges Grunnlov endret, Novembergrunnloven undertegnet og Unionen med Sverige inngått. Norges tilknytning til Den europeiske union (EU) er imidlertid mye mer omfattende, men likevel har ikke Grunnloven blitt endret.
Hvilke konsekvenser har det for demokratiet i Norge, Sveits og andre tredjeland å være tilknyttet EU, men ikke medlem? Dette ble diskutert på en ARENA-konferanse i Brussel i slutten av juni.
I 2014 feires den norske Grunnlovens 200-årsjubileum over hele landet. Men hvordan står det egentlig til med det norske folkestyret og demokratiet 20 år etter at EØS-avtalen trådte i kraft?
ARENA arrangerte boklansering og debatt om boken "Det norske paradoks: Om Norges forhold til Den europeiske union" på Litteraturhuset mandag 17. mars 2014. Her kan du laste ned en lydfil fra arrangementet.
«For oss som har Europa som arbeidsfelt, er det avgjørende å forstå ikke bare hva som skjer i Europa, men også hvorfor det skjer. ARENA bidrar til det», sa statsråd Vidar Helgesen under ARENA-forelesningen 2014.
Norges første europaminister holder ARENA-forelesningen 2014. Vidar Helgesen kommer til Blindern den 4. mars for å snakke om det doble jubileumsåret: Grunnloven 200 år og EØS 20 år. ARENAs forskning viser at Norge har gått i integrasjonsfella.
Grunnloven er ikke bare et symbol, som vi kan feire med stor bravur. Den har både realitet og autonomi. Grunnloven fastlegger politikkens spilleregler: Den definerer den politiske enhet, bestemmer hvem som skal bestemme og begrenser flertallsmakten.
Vår spesielle tilknytning til EU er en av de største truslene mot norsk demokrati i dag. Tross 200 år med egen Grunnlov, gjelder hele tre fjerdedeler av EUs lover automatisk oss. I praksis setter EØS-avtalen Grunnloven til side.
I 2014 markerer Norge 200-årsjubileet for den norske Grunnloven, en av verdens eldste grunnlover. Den feires stort, som en hyllest til folkestyre og demokrati. Men den norske grunnloven av 1814 var ikke demokratisk.
Vi må diskutere om Norge i forholdet til EU har importert mye av den praksis Eidsvollsmennene ønsket å sikre seg mot i 1814, skriver John Erik Fossum i Vox Publica. Han har tre kritiske merknader til grunnlovsjubileet.
Den har gjennomgått noen endringer de siste årene, men det trengs mer debatt om vår snart 200 år gamle grunnlov.
Tirsdag ble utredningen "Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU" overlevert Utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Konstitusjoner blir alltid til i en internasjonal sammenheng og preger og preges av samfunnet det regulerer. Det gjaldt tilblivelsen av Norges grunnlov i 1814 og det er tilfelle i dag i en verden med økt gjensidig avhengighet. Hva er status for Norges grunnlov i dag, sett i lys av de gjennomgripende konstitusjonaliseringsprosessene i Europa de siste årene?