25 millioner til forskning på demokratisk tilbakegang i Europa

I et nytt prosjekt skal forskere se på hva EU kan gjøre for å unngå demokratisk tilbakegang blant egne medlemsland. Vi er nå glade for at vi endelig kan komme i gang med prosjektet, sier Daniel Naurin, senterleder ved ARENA.

Bildet kan inneholde: himmel, bygning, verden, oransje, gest.

Folk i Polen tok til gatene da en av Polens domstoler i oktober 2021 bestemte at polsk rett i enkelte tilfeller har forrang over EU-retten (Bilde: Zuma Press/NTB)

ARENA Senter for europaforskning har fått tildelt 25 millioner til det tverrfaglige forskningsprosjektet Enforcing the Rule of Law: What can the EU do to prevent rule of law detoriation from within? (ENROL) gjennom Forskningsrådets Fellesløft.

En trussel mot det europeiske samarbeidet

I løpet av de fem neste årene skal Daniel Naurin, professor og senterleder ved ARENA og Christophe Hillion, professor ved Institutt for offentlig rett og Senter for europarett sammen med en gruppe forskere se på hvilke virkemidler EU, Norge og andre land har for å håndtere den demokratiske tilbakegangen i enkelte europeiske land som Polen og Ungarn.

Vi er i dag så tett sammenkoblet i Europa at når Polen og en del andre EU-land beveger seg bort fra rettsstatsprinsipper, frie medier og rettferdige vilkår for sivilsamfunnet, så påvirker det oss alle. ENROL handler først og fremst om å forstå hva EU kan gjøre for å unngå demokratisk tilbakegang blant egne medlemsland, sier Daniel Naurin, og legger til:

Forvitringen av rettsstaten som vi blant annet ser i Polen truer hele det indre markedet i EU, som også Norge er en del av. Om vi ikke kan stole på at domstoler og myndigheter er uavhengige, så er dette en trussel mot hele det europeiske samarbeidet.

Les også: – Uten rettsstaten kan EU kollapse

Samarbeid mellom ulike disipliner

Til å forske på disse spørsmålene, har Naurin bygget opp et lagBildet kan inneholde: skjerf, nese, smil, yttertøy, lykkelig. med statsvitere, filosofer og jurister.

For å forstå hvilke verktøy EU kan benytte seg av som er effektive, rettferdige og samtidig politisk og juridisk realistiske, trenger vi samarbeid mellom ulike disipliner, understreker Naurin.

Forskerne kommer til å gjennomføre en rekke empiriske studier i Brussel og Polen, blant annet intervjuer, surveys, mediestudier og eksperimenter, for å finne hvordan EU har handlet som svar på brudd på rettsstatsprinsipper i medlemsland, og hvilke konsekvenser det har hatt.

Vi vil også undersøke hvilke juridiske forpliktelser som følger med EU-medlemskapet og hvordan EUs handlinger (og mangel på handling) kan vurderes ut fra demokratiske normer og prinsipper, forklarer Naurin.

Uheldig prosess

Det var lenge usikkert om Fellesløft-prosjektene ville finansieres, siden det ikke ble satt av midler til dette i statsbudsjettet for 2022, slik Forskningsrådet hadde forventet da de lyste ut midlene.

Dette har dessverre ført til at oppstarten av prosjektet har blitt forsinket, men vi er nå glade for at vi endelig kan komme i gang. Problemstillingene vi skal se på har bare blitt mer aktuelle mens vi har ventet på beskjeden fra Forskningsrådet, sier Naurin.


Om fellesløftet

Stort, tverrfaglig forskningsprosjekt (Fellesløftet) er et samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og Forskningsrådet for å styrke tverrfaglig forskning. Forskningsrådet og forskningsinstitusjonene finansierer en andel på 500 millioner kroner hver.

Av Ragnhild Grønning
Publisert 18. jan. 2022 14:39 - Sist endret 19. jan. 2022 07:33