English version of this page

Den demokratiske tilbakegangen i Polen

– For folk i Polen står demokratiet på spill, men også den antidemokratiske utviklingen kan bli en eksistensiell trussel for hele EU, sier Adam Bodnar, Polens tidligere ombudsmann for menneskerettigheter. Bodnar holder ARENA-forelesningen den 11. november.

Image may contain: Sky, Building, Flag, Headgear, Hat.

Folk i Polen tok til gatene da en av Polens domstoler i oktober bestemte at polsk rett i enkelte tilfeller har forrang over EU-retten  (Bilde: Wojtek RADWANSKI / AFP)

Adam Bodnar er advokat og var tidligere Polens ombudsmann for menneskerettigheter. 11. november skal han prate om den demokratiske tilbakegangen i Polen på ARENA forelesningen. De siste årene har den polske regjeringen tilegnet seg stor innflytelse over den dømmende makt gjennom en rekke reformer, noe som utfordrer maktfordelingen i landet. Denne utviklingen har ført til konflikt mellom den polske regjeringen og EU. Vi snakket med Adam Bodnar om situasjonen i Polen og hva som er på spill.

Vil du delta på ARENA-forelesningen? Besøk nettsiden for arrangementet for påmelding og mer informasjon.

Hva står på spill for folk i Polen og for EU i sin helhet?

– For folk i Polen står demokratiet på spill, men den antidemokratiske utviklingen kan også bli en eksistensiell trussel for hele EU. EU er et felleskap basert på lover, og kan ikke fungere optimalt med stater som underminerer rettstaten. Denne anti-demokratiske "sykdommen" bør ikke spres til flere av EUs medlemsland.

Som Polens tidligere ombudsmann, og som advokat, hva er de mest bekymringsfulle aspektene ved utviklingen i Polen?

– Den mest bekymringsfulle utviklingen er trusselen mot rettsstaten, spesielt mot selvstendige domstoler. Vi må også huske at denne krisen påvirker folks rettigheter, som kvinners rettigheter, LHBT+ rettigheter, og beskyttelse av migranter og flyktninger.

Hva har EUs reaksjoner til utviklingen i Polen vært så langt?Bildet kan inneholde: slips, briller, panne, nese, hake.

– EUs reaksjon har både vært juridisk og politisk. Jeg tror spesielt EUs prosedyre for traktatbrudd har vært effektiv. Men selv de beste tiltak er ikke nok når et medlemsland nekter å følge opp EU-domstolens bindende vedtak.

Burde reaksjonene vært noe annerledes?

– Jeg tror EU kommisjonen burde ha forutsett utviklingen når det gjelder rettsstatssituasjonen i Polen. For eksempel tok det for lang tid for kommisjonen å reagere på Polens "muzzle law" (polske myndigheters mulighet til å sanksjonere mot dommere som stiller spørsmål ved myndighetenes reformer, red.anm.). I mellomtiden har den negative utviklingen bare fortsatt.

Hvorfor bør vanlige EU innbyggere være bekymret for den nåværende konflikten mellom Polen og EU?

– Vi ser allerede nå at krisen påvirker det juridiske samarbeidet mellom EUs medlemsland, men også de landene som deltar i juridisk samarbeid basert på gjensidig tillit (slik som Norge). Et nylig eksempel var da Vestfold tingrett nektet å tilbakesende en polsk statsborger under den europeiske arrestordren, på grunn av mistillit mot polske domstoler.

Norge har tette bånd med Polen, spesielt er det mange polske statsborgere som jobber i Norge. Hva kan og burde den norske regjeringen gjøre for å påvirke den polske regjeringen?

– Norge burde kontinuerlig uttrykke sin bekymring rundt Polens rettsstatskrise. Den norske regjeringen bør også vise støtte til uavhengige polske dommere og aktorer, samt sivilsamfunnet. Vi lever i en tid der ytrings- og organisasjonsfriheten stadig blir mindre. Derfor har all type støtte stor verdi.

Av Mathias Opdal Weseth
Publisert 9. nov. 2021 10:10 - Sist endret 9. nov. 2021 10:48