English version of this page

ARENA på Arendalsuka 2019

Hva kan vi lære av Brexit? Hva kan vi forvente av det nye Europaparlamentet og den nye ledelsen i Europakommisjonen, og hva betyr dette for Norge? Dette var sentrale tema da ARENA deltok på Arendalsuka. 

Henter forslag fra Google

'Kunnskap rett fra kilden' var UiOs slagord under Arendalsuka 2019. Illustrasjon: UiO

Arendalsuka er en norsk politisk festival som arrangeres i Arendal hver sommer. I år besto programmet av mer enn 1200 arrangementer og 200 stands. UiO deltok med 25 arrangementer på veteranskipet MS Sunnhordland om alt fra klima og byutvikling til ensomhet og tannhelse.

Over 150 publikummere deltok på ARENAs arrangementer som fokuserte på to brennaktuelle EU-relaterte tema: Brexit og utskiftningene i Europaparlamentet og Europakommisjonen. Det sterke behovet for mer forskning på dynamikken i og konsekvensene av europeisk integrasjon sto sentralt blant paneldeltakernes konklusjoner.

Brexit: Hva kan vi lære?

ARENAs første arrangement var en panelsamtale om bakgrunnen for Brexit og hvilke konsekvenser Storbritannias utmeldingsprosess vil få for aktører innen norsk forskningssektor og næringsliv, og deres tilknytning til EU.

Erik Oddvar Eriksen, senterleder og professor ved ARENA hevdet at Brexit på mange måter kan sees som et resultat av manglende kunnskap. Det er særlig britisk media og politikere som ikke har gjort en god nok jobb med å informere velgerne. Stein Reegård, seniorrådgiver og tidligere sjefsøkonom i LO, la til at britene verken visste hvor integrert de var eller hvor de ville fremover da de gikk til urnene i 2016. Derfor kan det sies at Brexit-avstemningen handlet mer om identitet enn om faktiske konsekvenser og britiske interesser.

En hard Brexit kan få store konsekvenser for norsk næringsliv, som har Storbritannia som en av sine største handelspartnere. Ifølge Benedicte Staalesen Nilsen, seniorrådgiver i NHO, handler det ikke bare om tollsatser, men også om utfordringer som kommer av mangel på felles regelverk. Vi har for eksempel ikke råd til at fersk fisk fra Norge står på grensen og venter på å bli klarert på grunn av manglende felles veterinærregelverk. Nilsen understreket imidlertid at den norske regjeringen har forhandlet frem overgangsordninger, og at næringslivet jobber hardt med forberedelser i påvente av Brexit.

Også i forskningssektoren finner man slike forebyggende tiltak. Kristin Danielsen, områdedirektør i Norges forskningsråd, gjorde det klart at Norge fortsatt skal ha et tett forskningssamarbeid med Storbritannia. Hun understrekte videre at EØS-avtalen har vært svært positiv for Norge og har ført til et godt og fruktbart forskningsrelatert samarbeid med Europakommisjonen. Sveits, som ikke har et lignende rammeverk, må derimot forhandle fra sak til sak og har langt mindre gjennomslag innen forskningsfinansiering.

Like fullt påpekte Nilsen at Norge og EØS-avtalen kan bli negativt påvirket av de pågående Brexit-forhandlingene fordi det har blitt viktig for EU å markere tydelig hva det vil si å være innenfor som medlem og hva det vil si å være et tredjeland utenfor.

Eriksen fastslo på sin side at selv om det er en konsensus i Norge om at EØS-avtalen er en livsnødvendighet, er det også viktig å se på de prinsipielle utfordringene ved avtalen og dens manglende demokratiske legitimitet.

Paneldeltakerne var enige om at Brexit vil få vidtrekkende konsekvenser, og at den vanskelige prosessen er en påminnelse om hvor integrert Europa har blitt.

Ordstyrer: Åse Gornitzka, viserektor og professor, Universitetet i Oslo

Se opptak av hele debatten her:  

Last ned mediefil

Etterdønningene av europavalget

Både Europaparlamentet og Europakommisjonen byttes ut i 2019, og ARENAs andre arrangement omhandlet europavalget i mai og den nye ledelsen i Europakommisjonen. Hva ble valgresultatet og hva kan vi forvente av det nye Europaparlamentet?

ARENA-professor Chris Lord introduserte først resultatene av valget og påpekte at valgdeltakelsen økte for første gang siden 1979. I tillegg ble setene i Europaparlamentet jevnere fordelt utover de ulike partigruppene. Dermed mistet de to største partigruppene, sentrum-venstre og sentrum-høyre, flertall for første gang i parlamentets historie. Nesten alle de andre partigruppene, men først og fremst de grønne og de liberale, fikk flere representanter. Dette kan bety at det blir mer rom for politikk og debatt i parlamentet enn tidligere, og at EU utvikler seg i en mer demokratisk retning.

Videre påpekte Lord at man i 2019-valget kunne observere at flere stemte på bakgrunn av europeiske spørsmål, ikke kun nasjonal partipolitikk. Han understreket at man nå, i tillegg til den tradisjonelle venstre-høyre-aksen, også ser en ny akse mellom mer eller mindre europeisk integrasjon. Disse to aksene vil begge være viktige i europeisk politikk fremover.

Stortingsrepresentant og tidligere utenriksminister (Ap) Espen Barth Eide la til at selv om ytre høyre-partier også fikk flere seter, vil de få begrenset politisk innflytelse. I debatten rundt den nye presidenten for Europakommisjonen, konservative Ursula von der Leyen, måtte hun vri seg mot venstre både på sosiale spørsmål og klimapolitikk for å få den nødvendige støtten i parlamentet. Hun støtter nå en ganske progressiv agenda på klima som inkluderer et utslippskutt på 55 prosent innen 2030, en karbonskatt og betydelige økninger i grønne investeringer.

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant (H) og leder av Europabevegelsen, var enig med Barth Eide i at von der Leyens agenda virker god og konstruktiv, og at den passer godt med det vi kan kalle ‘nordiske verdier’. Dette er positivt fra et norsk perspektiv. Hun understreket også at EU blir stadig viktigere i global sammenheng fordi et stabilt og velstående Europa kan motvirke effektene av for eksempel handelskrigen mellom USA og Kina og økt russisk innblanding.

Ifølge Sten Inge Jørgensen, forfatter og journalist i Morgenbladet, er den nåværende globale situasjonen, hvor både USA, Kina og Russland beveger seg i en mer autoritær retning, ganske historisk unik. Han la derfor vekt på viktigheten av både å skape samhold innad i EU og å øke EUs kapasitet til å forsvare seg fra ytre trusler. Jørgensen sa også at til tross for de mange krisene EU har opplevd det siste tiåret, er populariteten høyere enn på 35 år, og det ser ut til at mange vil fortsette å jobbe for en stabil og velfungerende union.

Ordstyrer: Erik Oddvar Eriksen, senterleder og professor ved ARENA

Se opptak av hele debatten her:

Last ned mediefil

 

Av Kaja Meeg Valvatne
Publisert 30. aug. 2019 11:24 - Sist endret 17. sep. 2019 09:00