Kosmopolitismens Europa

– Breivik opererte alene, men tenkte ikke alene. Det er krefter i Europa og verden som ser seg selv midt i en kulturkrig, en tenkning basert på myter om Europas historie. Vi må gjenopprette historien om det kosmopolitiske Europa, sa Yale-professor Seyla Benhabib da hun holdt årets ARENA-forelesning.

(Foto: Sindre Hervig/ARENA)

Myten om et kristent Europa

I sin ARENA-forelesning 2. mai argumenterte Seyla Benhabib fra Yale Universitetet at Europa ikke måtte glemme sine kosmopolitiske røtter.

Samuel Huntington, mannen bak tesen om "the clash of civilizations", har kalt de som fremmer denne tanken for en elite av døde sjeler.

Myten om et opprinnelig kristent Europa som slagmark for sivilisasjonskrig har blomstret opp siden 11. september-angrepene. Mye av dette bygger på historiske forfalskninger.

Benhabib pekte på at beleiringen av Wien i 1683, som har vært en viktig hendelse i denne mytebyggingen, ikke var et sammenstøt mellom kristne på den ene siden og muslimer på den andre. Det var snarere en ottomansk kampanje, støttet av muslimer, protestanter og ortodokse kristne for å beskytte ungarske protestanter mot Habsburgernes katolske undertrykkelse. Til slutt ble Wien reddet av polske styrker med støtte fra lituaiske muslimer.

– Knappest et bilde på et sammenstøt mellom religioner, mente Benhabib. – Muslimer har vært en like stor del av Europa som andre grupper, fra muslimsk styre på den iberiske halvøya i åtte århundrer til flerkulturen i Benhabibs egen fødeby Istanbul.

Verdensborgerskapets fremmarsj

De kosmopolitiske idealene har røtter tilbake til Sokrates, Locke, Rosseau og Kant. Jeg er ikke en borger av Athen men av verden, sa Sokrates ifølge Montaigne.

Siden FNs Menneskerettighteserklæring i 1948 har det europeiske samfunnet i det store og hele beveget seg fra internasjonalisme til et kosmopolitisk samfunn, argumenterte Benhabib. Rettigheter basert på en fødselsrett som menneske og ikke en borger av en stat eller medlem av en nasjon har manifestert seg i nasjonale konstitusjoner og EUs traktater. – Vi er kanskje ikke på vei til en verdenskonstitusjon enda, men i større og større grad er vi alle borgere av et verdenssamfunn, sa Benhabib.

– Det kosmopolitiske idealet er kanskje litt 1800-talls og har i nasjonalismens århundre blitt angrepet fra høyre og venstre, fra kommunitarister, neo-liberale kapitalister og fra post-modernister. Kritikere som har gitt ordet betydning av multikulturalisme og imperialisme har gått glipp av hva som er nytt i denne tenkningen, mente Benhabib.

Midt i en krisestorm

Europa er ridd av flere typer kriser samtidig som underminerer de kosmopolitiske idealene.  Økonomisk usikkerhet i et teknokrati fjernt fra folk skaper usikkerhet, en usikkerhet som har gitt utslag i fremmedfiendtlighet egget frem av karismatiske ledere. Mens resten av den politiske eliten virker handlingslammet.

– I dette klimaet har Europas intellektuelle heller pekt på problemer og skandaler, enn viktigheten av dialog mellom samfunn, sa Benhabib. – Jeg fremmer en tanke om en kosmopolitisme uten illusjoner, med fokus på ulikhet og mangfold og grunnet i mennesket som et moralsk vesen med medfødte rettigheter.

Lang tradisjon

ARENA-forelesningen har blitt en tradisjon på Universitetet i Oslo. I denne forelesningsrekken inviterer ARENA politikere og andre toneangivende personer til å holde en åpen forelesning over et tema som både er akademisk interessant og har offentlig interesse.

Blant tidligere forelesere finner man de forhenværende statsministrene Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik, tidligere generalsekretær i Europarådet Daniel Tarchys , tidligere miljøkommisær i Europakommisjonen Margot Wallström, utenriksminster Jonas Gahr Støre og forfatter og historiker Geert Mak.

Av Kommunikasjonsansvarlig ARENA, Sindre Hervig
Publisert 8. mai 2012 14:19 - Sist endret 25. juni 2013 20:00