Holst konkluderer med at «politikk har, og kommer til å ha, betydelige innslag av strategisk atferd, og det er ikke helt uoverkommelig at det er slik. For eksempel finnes det mange eksempler på at også strategisk bruk av ekspertiseinstituttet kan bidra til problemløsning og bedre beslutninger, mer indirekte. Konsensus og samforstand kan skape tillit og bedre klima for saksrettet deliberasjon; [...] og selv om en ekspertkomité er selektivt sammensatt for å bygge opp under en politikk der mye var bestemt på forhånd, kan komiteen likevel frembringe nyttig og viktig kunnskap om nærmere utforming og gjennomføring, begrensninger og konsekvenser.
Det er imidlertid grenser for strategisk orientering. Hvis politikere og forvaltning anvender ekspertise selektivt og strategisk, primært og gjennomgående, og fullstendig løsrevet fra allmenne hensyn og mål om «sannhetssensitive» beslutninger, er dette i strid med de fleste ideer om legitimt styre. En slik framferd vil også, over tid, bidra til å undergrave folks tiltro til politikere og byråkrater, men også etter hvert til alle som kaller seg eller blir kalt «eksperter», også om de i bunn og grunn skulle fortjene betegnelsen.»
Full info
Cathrine Holst
Hva er galt med ekspertstyre?
Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, årgang 31, nr. 4, 2015, s. 357–368