Norges deltakelse i kampen mot somaliske pirater sammen med EU

Med artikkel 'Et spørsmål om legitimitet. Hvorfor Norge valgte EU foran NATO i kampen mot somaliske pirater' bidrar Marianne Riddervold med en analyse av mulige forklaringer på hvorfor den norske regjeringen besluttet å delta i EUs første maritime militære operasjon mot somaliske pirater i temanummeret om utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Marianne Riddervold diskuterer norsk deltakelse i EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, gjennom en analyse av beslutningsprosessene knyttet til EUs første maritime militære operasjon, Atalanta. Riddervold fremhever betydningen av normer og legitimitetsstandarder for å forstå EUs felles politikk: i motsetning til hva man gjerne forventer, er europeiske staters preferanser ikke kun definert ut ifra geopolitiske faktorer og materielle interesser. Riddervold finner at de europeiske landene ikke bare ønsket en militær respons på piratproblematikken. Operasjonen skulle utføres på en legitim måte. Og for å kunne gjøre dette, trengte de en politisk organisasjon med et bredere spekter av virkemidler enn den tradisjonelle forsvarsalliansen som NATO hadde til rådighet. 

Sammendrag

I februar 2009 valgte den norske regjeringen å delta i EUs første maritime militære operasjon, operasjon EU NAVFOR Somalia, Atalanta. I seks måneder deltok Norge med fregatten Fridtjof Nansen og 150 norske soldater under felles EU-kommando i
kampen mot piratvirksomhet i Aden-bukten. Hvorfor gjorde den norske regjering dette valget? Beslutningen om å sende norske styrker til en EU-ledet operasjon er overraskende: Da det norske bidraget ble sendt var det også en pågående NATO antipiratoperasjon i området. Så hvorfor valgte ikke den norske regjering heller å delta i denne operasjonen? Denne artikkelen undersøker relevansen av to hypoteser for å forstå dette bruddet med norsk sikkerhetspolitisk retorikk og praksis. Den første bygger på ett liberalt intergovernmentalisme perspektiv og foreslår at EU-operasjonen ble ansett som mer effektiv enn NATOs operasjon i å ivareta norske skipsfartsinteresser. En alternativ forklaring bygger på kommunikativ teori og foreslår at EUs operasjon ble ansett som mer legitim enn en NATO-operasjon. I tråd med den siste forklaringen viser analysen at de to operasjonenes juridiske grunnlag for håndtering av pirater var utslagsgivende for det norske valget av EU fremfor NATO. Norske myndigheter ønsket å delta i de multilaterale forsøkene på å bekjempe piratvirksomhet for å beskytte norske skipfartsinteresser, men kun EU-operasjonen ble ansett å kunne gjøre dette på en legitim måte. Analysen bidrar til en bedre forståelse av norske sikkerhetspolitiske beslutningsprosesser.Den bidrar også til en økt forståelse av europeisk sikkerhetspolitikk og av forholdet mellom EU og NATO mer generelt.

Full info

Marianne Riddervold
Et spørsmål om legitimitet. Hvorfor Norge valgte EU foran NATO i kampen mot somaliske pirater

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, årgang 32, nr. 4, 2016, s. 363–382

 

 

Published Nov. 21, 2016 1:51 PM - Last modified Feb. 1, 2022 7:21 AM