«Not just anybody» - om behovsdrevet innovasjon

Oslo MedTech savnet et virkemiddel for å fremme innovasjon i nært samspill med brukere og behov, og endte opp med å skape en helt ny satsing. Sykehus, forskningsmiljøer og bedrifter som arbeider med å skape nye varer og tjenester innenfor helse er med i nettverket Oslo MedTech, de er støttet økonomisk blant annet av VRI-programmet til Norges forskningsråd.

To personer ved treningsutstyr.

"Behovsdrevet innovasjon er ikke bare innovasjon i form av et bedre sluttprodukt, prosessen er en innovasjon i seg selv når brukere og aktører med relevant erfaring inkluderes på en ny måte."

I studiemiljøet og forskergruppen på Senter for Teknologi, innovasjon og kultur (TIK) er det fundamentale spørsmålet «Hva er innovasjon?». Det er ikke så lett å besvare på en enkel og grei måte. Når jeg er ute og gjør intervjuer om regional innovasjon i næringslivet og i offentlige institusjoner, er derimot beskrivelsen av innovasjon alltid ganske ensidig og lik, og noe som ofte blir sagt med største selvfølgelighet: Innovasjon er noe som fører til økonomisk vekst. Ja visst, tenker jeg, alle er naturlig nok opptatt av økonomisk vekst, men blir ikke innovasjon litt kjedelig dersom vi reduserer det til noe som må kunne måles i antall kroner tjent? Hva med mer selvstendighet, en raskere og bedre rehabilitering, lavere frafall i skolen eller økt trygghetsfølelse? For samfunnet som helhet må innovasjon være mer enn noe som skal bidra økonomisk. Det skal først og fremst bidra til velferd. Og så får vi heller glede oss over at det i tillegg bidrar til økonomisk vekst og økt konkurranseevne for de bedriftene som leverer de virkelig gode løsningene vi har behov for. Vi – som pasienter, brukere og samfunnsborgere – skal være med å bidra til dette. Behovsdrevet innovasjon er ikke bare innovasjon i form av et bedre sluttprodukt, prosessen er en innovasjon i seg selv når brukere og aktører med relevant erfaring inkluderes på en ny måte.

Behovsdrevet innovasjon og overgangen fra passiv til aktiv bruker er noe som går igjen i flere offentlige dokumenter som har kommet de siste årene, slik som Morgendagens omsorg, Nye vegar til framtidas velferd og Policy for innovasjon i offentlig sektor. Brukere, pårørende og ansatte involveres ikke i innovasjonsprosessen i hovedsak for å skape økonomisk vekst (selv om dette kan være et resultat av en vellykket brukerdrevet prosess), men for å bidra til å skape tjenester og produkter som løser brukernes reelle behov. Samskaping er en kreativ og interaktiv prosess som krever åpne organisatoriske systemer hos de involverte og konkrete verktøy for at de riktige brukerne skal oppmuntres til å bidra. Det kan virke som at alle synes brukermedvirkning er viktig og riktig på veien mot et bedre (og rikere?) Norge, men det er fortsatt ganske uklart hva som er gode verktøy for at samskapingsprosessen skal bli god.

Fakta "Skulle ønske jeg hadde"

Skulle ønske” er en veldokumentert metodikk som anvendes for å skape relasjoner og samarbeid mellom sykehus og næringslivet. Sykehuset definerer uløste behov eller problemer, og næringslivet presenterer mulige løsninger i form av eksisterende produkter eller ideer til nye innovasjoner.

Kilde: www.oslomedtech.no

OsloMedTech er én av de såkalte næringsklyngene som er med i VRI Oslo/Akershus. I VRIs sett av verktøy og tiltak er ingen virkemidler rettet mot å skape behovsdrevet innovasjon. Oslo MedTech arbeider med medisinsk teknologi  og eHelse-løsninger. De savnet et konkret virkemiddel for å koble behov i helsesektoren mot løsninger, og skapte derfor sitt eget. Virkemiddelet har fått navnet «Skulle ønske jeg hadde» og er en videreutvikling av et lignende virkemiddel med opphav fra en organisasjon i Boston-området.  «Skulle ønske jeg hadde» arrangeres som en workshop. Først har behov fra en aktør/institusjon blitt kartlagt internt, ved involvering av brukere og ansatte, og på workshopen legges de frem for en rekke leverandører av medisinsk teknologi og representanter fra forskningsmiljøer. Til slutt legges det tilrette for samtaler mellom de ulike partene. Møtet er åpent for alle og det er ikke alltid at de bedriftene en trodde skulle være aktuelle,  er de som presenterer de mest aktuelle løsningene. Det har også oppstått samarbeid som ikke har utgangspunkt i de faktiske behovene som ble presentert.

Sentralt i dette virkemiddelet er med andre ord en svært konkret operasjonalisering av et behov som utgangspunkt for en møteplass. «Skulle ønske jeg hadde» oppfordrer til økt samarbeid mellom helsesektoren og privat næringsliv med tro på at brukererfarte behov løses med nye tanker, ideer, leverandører og produkter. Utfallet av prosessen har vist seg å ofte være vellykket. Sunnaas sykehus er blant aktørene som har fått hjelp fra Oslo MedTech til å arrangere et «Skulle ønske jeg hadde»-møte. Sykehuset var i en fase der de arbeidet med å sette opp et nybygg og ønsket å forberede seg for fremtidens brukere og morgendagens behov. Prosessen beskrives som svært vellykket. «Skulle ønske jeg hadde» bidro til at flere samarbeid om konkrete løsninger startet. Én av disse er et samarbeid om utvikling av en spesiell type sittepute som skal hindre at pasienter med bevegelseshemning får sittesår. Et annet prosjekt er nye baderom til et det nye bygget. I det siste tilfellet eksisterte det allerede en god løsning og Sunnaas kunne bygge sitt eget demobaderom basert på en eksisterende teknologi fra et annet sykehus. I tillegg til konkrete prosjekter og kontakter trekker  innovasjonssjef ved Sunnaas frem nytten av den læringsprosessen som foregikk i forkant av workshopen som spesielt verdifull: Å jobbe bevisst med kartlegging av behov som senere skal presenteres for potensielle aktører, er noe helt annet enn å ha en idé, sier han. Slik legger «Skulle ønske jeg hadde» seminarer til rette for innovasjonsprosesser som skaper økt bevissthet, og gjennom dette bidrar til å løse utfordringer og behov uten at det er vekst og konkurranseevne som er hovedhensikten.

Det offentlige gir klart utrykk for at de ønsker en annen type bruker enn den vi tradisjonelt kjenner. Dagens bruker skal involveres, lyttes til, samarbeides med og vi skal bruke hennes kompetanse om eget liv, behov og ønsker.  Myndighetene har tatt et skritt i riktig retning ved å lovpålegge systematiske brukererfaringsundersøkelser i offentlig sektor, men å innføre behovsdrevet innovasjon i helsesektoren krever mye. Det krever vilje til å endre godt innarbeidede tankesett og lukkede systemer, og det krever kunnskap om blant annet kommunikasjon og mye ny metodikk. Inntil systemene er klare for endring innad og metodene er flere og mer konkrete vil jeg fortsette å heie på prosjekter som «Skulle ønske jeg hadde». Vi trenger bredere samhandling, et økt fokus på behovsdrevet innovasjon og flere arenaer der de som kan definere problemer møter aktører som kan hjelpe dem.

Kanskje var det slike virkemidler The Beatles sang om allerede på 1960-tallet? «Help! I need somebody – Help! Not just anybody»

Emneord: MedTech, Oslo, VRI, innovasjon, samhandling Av Anniken Nordby
Publisert 25. okt. 2013 10:31 - Sist endret 27. feb. 2024 10:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere