Innovasjon er personlig

Høsten 2011 kom ideen, i 2012 ble aksjeselskapet registrert og patentsøknaden innlevert, i 2013 er første prototype fremstilt. Marte Bratlie, grunnlegger av selskapet RemovAid AS er et levende bevis på at veien fra idé til produkt er svært personlig.

Marte er lege og var doktorgradstipendiat ved UiO da hun kom på ideen om en enklere metode for å fjerne prevensjonsimplantater. - Ideen oppstod mens jeg var på deltidsjobben min på Sex og samfunn, en gratisklinikk som jobber med blant annet ungdom og prevensjon i Oslo. Jeg så at det fantes et behov for et slikt produkt. Jeg er en problemløser av natur og det var også en av grunnene til at jeg søkte stillingen som stipendiat ved UiO. Jeg liker den utforskende måten å jobbe på; identifisere problemstillinger og deretter prøve å finne metoder som kan løse dem, forteller hun. Nå har Marte har for lengst tatt på seg gründerhatten, og doktorgraden har blitt satt på vent. Trangen til å stille spørsmål, utforske og ønske å lage nye løsninger ble viktige drivere i startfasen av prosjektet. Som Marte selv sier: - Det er mange som har gode idéer men det skal mye til å bli gründer. Og selv om hun er forsiktig med å berømme seg selv for innsatsen hun har gjort, fremstår hun for meg som et godt eksempel på hvordan innovasjon ikke alltid handler om system men også hvor personavhengig innovasjon kan være.

Svært få velger en overgang fra akademia og legebransjen til å bli gründer. Har en først utdannet seg til å bli lege skal det mye til før en setter den medisinske karrieren på sidelinjen for å realisere andre prosjekter. –Jeg kjenner ikke til en eneste doktorgradstipendiat på medisin som har valgt å etablere et selskap for å jobbe videre med egne ideer, bekrefter Marte. Selv ble hun tvunget til å velge mellom doktorgraden og RemovAid. Utvidet permisjon fra stillingen på medisinsk institutt var ikke blant alternativene: - Beskjeden jeg fikk var at instituttet var redd flere ville komme til å følge i mine fotspor dersom de tillot meg utvidet permisjon, utdyper hun. Da hun valgte å satse på et eget prosjekt fremfor å fortsette den akademiske karrieren, sier hun det føltes veldig rart: -Å skulle gå fra å være lege til plutselig å representere næringslivet var utfordrende, det føltes nesten som å gå over til en fiende. Hun beskriver et klart skille mellom offentlig og privat sektor i Norge og sier at næringslivet er lite velkomne i den offentlige helsesektoren. -Vi har fått et godt forhold til legebransjen, fordi RemovAid AS ikke prakker på dem noe de ikke trenger, og fordi det er et produkt som ikke eksisterer fra før. I tillegg har jeg vært villig til å gi fra meg den akademiske posisjonen i prosjektet; de får den akademiske æren og jeg får et produkt frem i lyset, forklarer Marte.

Når Marte beskriver utviklingen av RemovAid AS, er det ikke til å unngå å legge merke til at den medisinske teknologien faller i skyggen av det enorme papirarbeidet som skal til for å drifte forskningen. Hele tiden avhenger den teknologiske fremdriften av søknader om støtte fra forskjellige institusjoner og fond. Kampen om pengene og mangelfulle erfaringer med forskjellige byråkratiske systemer overskygger forskning og teknologiutvikling. Marte har tatt et standpunkt om papirarbeidet; -Jeg er utdannet lege selv og jeg brenner for den teknologien vi jobber med, men papirarbeidet er det som krever mest av meg som daglig leder. Derfor deler jeg forskningsarbeidet med en ansatt og papirmølla tar jeg meg av selv. Det vil aldri være noen som brenner mer for dette prosjekt enn meg, og dersom jeg skulle satt bort dette arbeidet til noen andre ville progresjonen ha vært en helt annen.

Oslo MedTech ble tidlig en støttespiller for Marte i den store og uoversiktlige bransjen hun var på vei inn i. Oslo MedTechs nettverk og erfaring var til stor hjelp i etableringsfasen, allikevel er det moralsk støtte, åpenhet og imøtekommenhet som er de ordene Marte først bruker for å beskrive hva som har vært aller viktigst for henne i forholdet til Oslo MedTech. - Det å bli møtt av noen som hadde tro på meg og prosjektet mitt betydde alt, sier Marte. Ved hjelp av Oslo MedTech fikk hun også mulighet til å søke om VRI-midler. 200.000 kr i forprosjektmidler fra VRI var blant de første midlene RemovAid mottok, og Marte er tydlig på hvor viktige disse midlene har vært: -VRI spilte en viktig rolle, terskelen for å få støtte er ikke så veldig høy og ordningen er litt mer inkluderende. Beløpet er heller ikke så stort men det hjelper og det bidrar til å senke terskelen overfor eventuelle andre investorer og bedre muligheten for offentlig støtte. VRI var også lettere å søke fordi det var beregnet på denne regionen mens Innovasjon Norge tradisjonelt har hatt høyere terskel og lavere bevilninger for selskaper etablert i hovedstadsregionen. Konkurransen om midler fra Innovasjon Norge var derfor tøffere for meg som bor i Oslo. I VRI var det ikke en lang beslutningsprosess, og det viktigste var at ideen var god.

Ja, det er mange som har gode ideer, men det er mye som skal til for å bli gründer. Gode ideer blir ikke applaudert i møte med byråkrati, investorer, samarbeidspartnere, marked og patentkontorer. Detaljerte regnskap, nøyaktige produktbeskrivelser, fremdriftsplaner, rapporter, tilbakelagte feiltrinn, en god slump egenkapital og ståpåvilje derimot og kanskje noen ser potensialet. Da handler det ikke lenger om ideen men om enkeltindividet bak og dets møte med verden rundt. Innovasjon handler om systemer. Hadde Marte klart å skaffe penger til å sette i gang prosjektet dersom det ikke hadde eksistert et program for regional innovasjon i Oslo? Og hva om Oslo MedTech ikke hadde støttet henne, oppmuntret henne, hatt tro på prosjektet og stilt til rådighet sin erfaring og kunnskap? Brukerne spiller også en viktig rolle i systemet; at produktet Marte ønsker å skape dekker et behov hos brukerene er avgjørende for at investorer og marked gir det en sjanse. Innovasjon er mer enn store systemer, innovasjon er menneskene bak og RemovAid er et godt eksempel. Det er ikke nok å ha tro på prosjektet sitt, en må være villig til å jobbe hardt for det  og også evne å forstå hva systemet krever for å løfte teknologien ut av en idéfase og over i en innovasjonsprosess. . I den store innovasjonspolitikken kan det være lett å glemme betydningen av å finne de rette enkeltindividene.

Historien om RemovAid AS har så vidt startet, og med stor internasjonal satsning på familieplanlegging og langtidsvirkende prevensjonsimplantater ser fremtiden lys ut for Marte Bratlie. Hun har på knappe to år gått fra idé, til patent, til prototype og hun har vunnet Inven2s innovasjonspris. RemovAids progresjon skyldes flere faktorer, men den største faktoren er uten tvil gründeren selv og hennes forståelse av sin egen rolle i innovasjonsprosessen. 

Emneord: entreprenørskap, innovasjon, oslomedtech, prevensjon, removaid, suksess Av Anniken Nordby
Publisert 8. nov. 2013 08:35 - Sist endret 11. apr. 2016 12:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere