English version of this page

Teknologiutvikling i oljesektoren - Hvordan beholde Norges posisjon fremover?

Norsk oljevirksomhet er kjent for å ha lykkes med å skape en kompetent, konkurransedyktig leverandørindustri. I det siste tiåret har varer og tjenester i oljesektoren vært Norges største eksportprodukt, etter salg av olje og gass.

Vil det institusjonelle støtteapparatet som lenge har vært gunstig for Norge fortsatt fungere under nye betingelser? Foto: Pexels.com

Midler til å se på hvordan oljeindustrien påvirkes av internasjonale forhold

GLOBOIL er et prosjekt ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), UiO som nylig har fått midler fra Norges Forskningsråd til å undersøke hvordan norske offshoreleverandører tilpasser seg stadig skiftende internasjonale forhold. Ved siden av å studere utviklingen av de internasjonaliserte leverandørkjedene i industrien vil prosjektet se på hvordan økonomiske, politiske, geografiske og geologiske forhold har satt sine avtrykk på teknologiske valg og utvikling. Vil det institusjonelle støtteapparatet som lenge har vært gunstig for Norge fortsatt fungere under nye betingelser?

– Teknologiutviklingen foregår i dag i et kompleks internasjonalisert nettverk av leverandører og underleverandører. Norsk industri har til nå lykkes bra i denne ekstreme formen for globalisering. Men vi ser nå at økt nasjonalisme og proteksjonisme internasjonalt får konsekvenser også for norsk industri. Samtidig har store fusjoner ført til at enhetene norske selskaper konkurrerer med har blitt stadig større, sier Helge Ryggvik forsker og prosjektleder ved TIK, UiO.

Økt beskyttelse av egne markeder

Politikere i USA og til dels andre land har gått til valg på å sette egne lands interesserer høyere. Ryggvik mener at vi ser resultatene av dette allerede:

– Vi ser at for eksempel USA nå trekker seg fra internasjonalt samarbeid om felles tekniske standarder. Standarder er svært viktig, ikke minst for underleverandører. Norge har sin NORSOK-standard og forsøker å bake den inn i internasjonale ISO-standarder. Hvis USAs API standard vinner fram som internasjonal standard vil det gi et fortrinn til amerikanske underleverandører. 

 Hvor aktiv del skal politikerne spille?  

Prosjektet vil også se på utviklingen av selskapsstruktur på et litt overordnet nivå.  Med nye store sammenslutninger og USAs proteksjonisme har spørsmålet om nasjonalt strategisk eierskap blitt reist på ny.

– Frem til slutten av 1980-tallet gikk norsk oljepolitikk ut på å fremme norske eierskap i leverandørindustrien. Fra 1990-tallet har det vært fritt frem for utenlandske selskaper å kjøpe seg inn i norsk leverandørindustri. Samtidig etablerte norske selskaper seg i utlandet. Staten inntok en passiv rolle.  Det gikk lenge ganske bra. Men det er et åpent spørsmål om norske nøkkelaktører vil overleve den nye utviklingen uten at det på ny blir tatt grep på politisk nivå, sier Ryggvik.

Ryggvik håper at forskningen kan hjelpe industrien til å se utviklingstrekk utenfra og ovenfra, noe som kan forsvinne litt i detaljene i det daglige.

– I bunn og grunn blir dette en test for kapitalismen og tanken om hvordan globaliseringen var tenkt å skulle bli. Hvis store land som USA nå forlater internasjonale samarbeid og går tilbake til å beskytte egne markeder og bedrifter kan det få enorme konsekvenser.

Områder og deltakere

I tillegg til utviklingen i Norge har prosjektet et spesielt fokus på Brasil og USA. Brasil fordi det regnes som en teknologisk utfordrende offshoreregion, hvor potensialet for vekst er stort. Mange norske selskaper har lykkes i Brasil, til tross for landets ambisjoner om å støtte lokal industri. USA, fordi flere av leverandørindustriens giganter har sitt hovedkvarter her. Politikken og føringene som kommer fra politisk hold i USA får nødvendigvis stor betydning for norsk oljeindustri. Det er forskere fra både Brasil og USA med i prosjektet.

– Professor Antonio Bothelo ved Universidade Cândido Mendes i Brasil har arbeidet med prosjekter på TIK tidligere. Gary Herrigel, som er professor ved University of Chichago, er fascinert over det har lært av utviklingen av norsk leverandørindustri så langt. Han har med seg kunnskap om utviklingen av globale og regionale leverandørkjeder i en rekke andre industrier, ikke minst bilindustrien. Det skal bli spennende samarbeid, tilføyer Ryggvik.

 

Helge Ryggvik, TIK, UiO
Antonio Jose Junqueira Botelho Universidade Candido Mendes
Yuri Kasahara, Oslo Met
 Garry Herrigel, University of Chicago

 

Av Hilde H Holsten
Publisert 4. apr. 2018 14:34 - Sist endret 16. apr. 2018 08:09