Praktiske råd for å skrive hjemmeoppgaver

Generelt ved oppgaveskriving

Hjemmeoppgaver vil si hjemmeeksamen, emneoppgaver, feltrapport, bacheloressay eller masteroppgaver. Ved skriving av hjemmeoppgaver stilles det krav til utformingen av teksten. Formelle krav gjelder lengde, layout og hvordan det skal henvises til litteratur og andre kilder i besvarelsen. Formelle krav skal følges. Brudd på disse kan medføre stryk og mistanker om fusk.

En god besvarelse starter med:

  • Les oppgaveteksten nøye!
  • Lokaliser viktige ord og begreper.
  • Relater tema, og begreper til bøker og artikler på pensum.
  • Gjør det samme med teori. Tenk eksplisitt på hva du kan si og ikke kan si med de(t) teoretisk(e) perspektiv(ene) du har valgt.
  • Lag en disposisjon for arbeidet.
  • Formuler gode overskrifter som kan hjelpe deg til å strukturere besvarelsen og holde en rød tråd. Sjekk at disse overskriftene blir dekkende for teksten.
  • Avsnitt kan markeres på to måter. Måten som blir valgt, må gjennomføres konsekvent: 1) Innrykk på ny linje (<tab>) eller 2) tom linje (mellomrom) mellom linjene (slik som i denne teksten).

Skriveprosessen: Faglig selvstendighet versus faglig umodenhet

Selvstendighet:

Besvarelsen skal gi sensoren(e) informasjon om studentens oversikt og forståelse av pensum og hennes/hans evne til å bruke pensum på en selvstendig måte. Gi egne vurderinger av litteraturen og knytt ulike deler av litteraturen sammen i et sammenhengende argument. Bruk egne formuleringer. Hjemmeoppgaven skal teste studentens evne til forståelse og selvstendige vurderinger av til dels komplekse sammenhenger. Sitt derfor ikke med bøkene oppslått foran deg mens du skriver, men sjekk heller etterpå om du har fått med deg den riktige tolkningen.

Begynn med en tolkning av oppgaveteksten (ikke nødvendigvis mer enn noen linjer om hva man tror oppgaven spør om, og eventuelt begrunnelse for å se bort fra alternative tolkninger i besvarelsen) for å formulere en problemstilling. Skriv deretter kort hvorfor problemstillingen er faglig relevant. Det er her du skal motivere leserne slik at de får lyst til å lese videre. Her kan eventuelt viktige begreper som skal brukes i besvarelsen presenteres.

Sørg for å integrere/bruke det teoretiske begrepsapparatet og den problemstilling du har valgt i den empiriske fremstillingen.

Konklusjonen skal normalt være kort. Trekk frem de viktigste poengene og knytt teori sammen med empirien.

Les høyt besvarelsen for deg selv. Dette gjør det lettere å fange opp feil, ufullstendige setninger og uklare formuleringer.

Umodenhet:

Unngå å gjengi lange utdrag, sitater eller omskrivinger av pensum- eller annen litteratur (Alle kan skrive av). Unngå å bruke stikkord og antydninger; skriv ut alle setninger i prosa.

Ikke diskuter begreper eller teorier som du ikke bruker senere i besvarelsen.

Oppgaven skal videre ikke inneholde personlige meldinger fra kandidaten til kommisjonen, og heller ikke unnskyldninger om tidsnød e.l.

Bruk av kilder

Se mer omfattende retningslinjer og råd for skriving, referanser og referansestiler på nettstedet

Hjemmeoppgaven skal oppgi alle kilder. Plagiat representerer et alvorlig brudd på idealene om intellektuell redelighet. Overgangen fra å slurve med kildeangivelser til regelrett fusk kan være utydelig. Her er det gråsoner. Men misbruk av kilder i forbindelse med hjemmeoppgaver kan i verste fall bli definert som fusk, noe som kan føre til annullering av eksamen og/eller utestenging i kortere eller lengre tid. Der hvor det er klart at studenten ikke bevisst har prøvd å skjule kildene, kan det likevel medføre stryk på grunnlag av faglig umodenhet. Det er derfor viktig at du gjør deg kjent med forskningsetiske retningslinjer vedrørende litteraturhenvisninger. Studenter og forskere som bruker eller siterer fra andres ideer, publikasjoner eller forskningsmateriale, skal oppgi sine kilder. (Forelesningsreferater er også kilder, men vi fraråder sterkt å henvise til forelesninger spesielt på grunnemnene, dvs. emner på 1000-nivå.)

Sitater:

Ved direkte bruk av en annen tekst, skal man markere sitater med anførselstegn og nøyaktig kildeangivelse i etterfølgende parentes (forfatter(e), utgivelsesår, side). Dette gjelder også direkte oversettelser. (I så fall, sett inn ”min oversettelse” i parentesen som følger sitatet.) Hvis man omskriver andres synspunkter og resultater med egne ord, skal det også gis nøyaktige referanser til sider eller kapitler, men da uten anførselstegn. Dette gjelder også ved bruk av andres ideer eller perspektiver.

For sitater lengre enn 40 ord, skal hele sitatet rykkes inn, skilles fra den øvrige teksten med en linje over og under, og skal ikke angis med anførselstegn. Hvis du utelater en del av teksten, bruk tre punkter i klammer [...], fire hvis det som er utelatt inkluderer slutten av en setning. Er sitatet kortere enn dette, setter du det som nevnt i anførselstegn inne i din egen tekst. Litteraturhenvisingen for sitatet plasseres i alle tilfelle i parentes umiddelbart bak sitatet. Overdreven bruk av sitater og omskrivinger (parafraseringer) kan tyde på faglig umodenhet, så du bør begrense disse til det nødvendigste.

Husk, direkte bruk av andres formuleringer eller tankegang, selv om man har en generell henvisning, kan bli oppfattet som plagiat. Unngå slike mistanker ved å være helt tydelig mht. hvor formuleringer og tankegang kommer fra!

Litteraturhenvisinger

Litteraturhenvisninger er en del av dokumentasjonsmaterialet i vitenskapelige arbeider. De skal sikre at det er mulig å se hva et arbeid bygger på, hvor gode kilder som brukes, og hva som er forfatterens egne bidrag. Oppgaven må redigeres slik at kildene lett kan oppspores ved hjelp av opplysningene som er gitt. Det er mange måter å referere på og det finnes internasjonale standarder for henvisninger som det er viktig å lære seg. Ta en titt på hvordan det er gjort i noen av arbeidene på pensum. Uansett hvilket format som velges, vær konsekvent! Sosialantropologisk institutt anbefaler APA eller Chicago (Forfatter - År) som referansestiler. Nedenfor følger en vanlig fremgangsmåte.

I teksten:

Både ved referat og sitat angir du i parenteser forfatternavnet/ene sammen med utgiveråret for boken, artikkelen eller rapporten du henviser til, f.eks. (Østerberg 1986). Hvis det er to forfattere, skal begge navn staves ut hver gang. Hvis det er flere enn to forfattere, skal alle nevnes første gang. Deretter bruker ”m.fl.” (eventuelt ”et al.”), f.eks. "Smith m.fl..". Forfatternavn sammen med den fulle henvisingen (tittelen på bidraget osv.) fører du så opp alfabetisk i litteraturlisten bak i eksamensarbeidet ditt (se nedenfor).

I mange tilfeller er det spesielle deler i et arbeid en ønsker å rette oppmerksomheten mot: en definisjon, et resonnement, en tabell, et avsnitt, kapittel. I slike tilfelle angis også sidetall enten det siteres direkte eller ikke (Østerberg 1986:33), (Østerberg 1986:33-5), (Østerberg og Engelstad 1995:33) eller kapittel (Østerberg 1986: kapittel 13). Helt generelle referanser er som regel uttrykk for dårlig henvisningsskikk. (Tenk hvordan du selv vil foretrekke å få henvisninger til spesifikke sider fremfor til en lang bok.) Henviser du til flere arbeider av vedkommende forfatter fra samme år, spesifiserer du de enkelte publikasjonene ved hjelp av bokstaver: a, b, c (Østerberg 1995b: 33).

Ikke bruk uttrykkene ”ibid.” og ”op.cit.”, men henvis fullt ut til kilden der det er påkrevd.

I litteraturlisten:

Det finnes mange måter å sette opp en litteraturliste på, men felles er at følgende informasjon skal med: Forfatteren(e)s navn (etternavn, fornavn/initialer), år for publikasjonen, tittel på bidraget/verket, om bidraget inngår i et større verk (kapitel i bok eller artikkel i tidsskrift), evt. redaktører og hovedverkets tittel, utgiversted, forlag, evt. sider. Det følgende forslaget er mye brukt. Det viktigste er imidlertid å være konsekvent.

Litteraturlisten ordnes alfabetisk etter forfatter, sekundært etter stigende utgivelsesår. Der hvor forfatteren er ukjent, føres utgiver/institusjon (for eksempel NOU, Redd Barna) som forfatter både i hovedteksten og i litteraturlisten.

  • Henvisning til bok: Forfatterens etternavn, forfatterens fornavn eller initialer. Utgivelsesår. Bokens tittel. (Kursiv). Evt. utgave. Utgiversted: Forlag
  • Henvisning til bidrag i et samlingsverk (antologi): Forfatterens etternavn, forfatterens fornavn eller initialer. Utgivelsesår. "Bidragets tittel" (i anførselstegn). I redaktørens fornavn, redaktørens etternavn (red.) Samleverkets tittel. Evt. utgave. Utgiversted: Forlag (sidenummer bidragets første side – sidenummer bidragets siste side). (Redaktørenes navn skal ikke refereres til i hovedteksten, bare forfatteren av bidraget)
  • Henvisning til tidsskriftartikkel: Forfatterens etternavn, forfatterens fornavn eller initialer. Utgivelsesår. "Artikkelens tittel" (i anførselstegn). Tidsskriftets tittel (Kursiv). Nummer på bind, hefte eller volum: side fra – side til.
  • Henvisning til webreferanse: URL:http://www.adresse.no (Lesedato 10.04.2007)

 

Publisert 29. apr. 2016 14:54 - Sist endret 3. nov. 2016 14:49