APA-stilen - et sammendrag

Når du skriver en akademisk tekst, er det svært viktig at du overholder alle regler for sitering og kildehenvisning. Det finnes flere ulike utforminger av kildehenvisninger og litteraturlister, blant annet Harvard-stilen og Chicago-stilen. Det samfunnsvitenskaplige fakultet anbefaler APA-stilen.

Hvorfor APA-stilen?

APA-stilen er utarbeidet av American Psychological Association (APA). Denne stilen er valgt fordi den er hyppig brukt i samfunnsvitenskapelige tidsskrifter, og de fleste andre stiler som brukes ligner sterkt på APA. I tillegg har APA en stor og fyldig manual som gjør det lett å ha konsekvente regler for hvordan du skal sitere.

Hvis du er i tvil om hvilken stil du skal bruke på din innlevering, må du ta kontakt med foreleser eller seminarleder for å få vite hvilken stil de anbefaler. Hvis det ikke er en anbefalt stil på et emne/fag så vil vi at du bruker APA-stilen.

APA-stilen er i utgangspunktet tilpasset en anglo-amerikansk kontekst, så dette dokumentet er justert noe, slik at det kan brukes i Norge. Det gjelder særlig bruk av forkortelser.

Uansett hvilken stil du velger er det viktig at du er konsekvent og nøyaktig. Rekkefølgen på navn, årstall og sider, bruk av f. eks parentes, hakeparantes, uthevet og kursiv skrift er ikke tilfeldig i kildehenvisninger. Følg reglene for den stilen du har valgt.

 

Hovedregler for sitering og kildehenvising i tekst

Målet er at kildene du bruker skal være lett identifiserbare, både i teksten og i litteraturlisten. Hensikten er at du skal gjøre det så lett som mulig å finne fram til den kilden du bruker.

Etter et sitat i teksten skal det alltid komme en referanse til hvor dette er hentet fra. Referansen skal stå i parentes og inneholde, i rekkefølge: forfatters etternavn, årstall for utgivelsen og eventuelt sidetall.

Eksempel: (Grimen, 2005, s. 307)

Merk imidlertid følgende unntak:

  • Når en tekst ikke er datert skal du skrive i.d. som står for ”ikke dato” der du normalt setter inn årstall. Husk at de aller fleste tekster har dato, så hvis du ikke finner datoen med en gang, bør du lete godt før du benytter deg av ”ikke dato”.
     
  • Hvis forfatters navn kommer fram i teksten, skriver du bare årstall i parentesen (Publication Manual of the American Psychological Association, 2001, s. 307).
    Eksempel: Grimen (2005) hevder at det er mye som påvirker forholdet mellom forsker og forskingsobjekter i samfunnsvitenskapene.
     
  • Hvis både forfatter og årstall nevnes i teksten, kan referansen utelates. Husk at sidetallet må med, med mindre også det kommer tydelig fram i teksten.
    Eksempel: I 2005 hevdet Grimen på side 307 at det er mye som påvirker forholdet mellom forsker og forskningsobjekter i samfunnsvitenskapene.

For å kunne bruke disse unntakene, må det komme tydelig fram hvem som siteres og når teksten er publisert. Hvis du er i tvil, bruk hovedregelen for referanse i tekst.

 

Direkte sitat

Ved direkte sitat skal du alltid oppgi forfatter, år og sidetall i teksten. I tillegg skal dette oppgis i referanselisten.

Når du siterer direkte fra kilder i din tekst er det to måter å gjøre det på.

  • Den første er når du siterer tekst som er på mindre enn ca. 40 ord. Da skal du markere teksten som er direkte sitat med doble anførselstegn (Publication Manual of  The American Psychological Association, 2010, s. 170).

    Eksempel: ”Forholdet mellom forsker og forskningsobjekt i samfunnsvitenskapene er et mangefasettert fenomen.” (Grimen, 2005, s. 307)
     
  • Når du bruker direkte sitat på mer enn ca. 40 ord skal du ikke bruke anførselstegn. Du skal da starte sitatet på en ny linje. Sitatet skal skrives med innrykk, ca 1,3 cm (eller fem innrykk), og du skal bruke dobbel linjeavstand (Publication Manual of The American Psychological Association, 2010, s. 171).

    Eksempel:

    Forholdet mellom forsker og forskningsobjekt i samfunnsvitenskapene er et mangefasettert fenomen. En vesentlig grunn til dette er at samfunnsforskere studerer mennesker og relasjoner mellom mennesker. Mennesker har en evne til å lage egne fortolkninger og forklaringer av seg selv og andre. Mennesker er, som filosofen Charles Taylor har uttrykt det ”Selvfortolkende dyr”. (Jf Aftenposten, 1.2.1991). De ting man studerer i de såkalte ”harde” naturvitenskapene, så som fysikk og kjemi, har derimot ikke en slik evne til å fortolke og forklare egen og andres adferd (Grimen, 2005, s. 307).

Viktig! Ved direkte sitat skal det du siterer alltid være helt likt kilden du siterer fra. Ord og tegnsetting skal aldri avvike fra kilden du siterer fra. Hvis det er feil i tegnsetting, staving eller grammatikk i kilden du skal sitere fra, og dette potensielt kan forrvirre leseren, så skal ordet "sic" skrives i kursiv i hakeparentes rett etter feilen i teksten du har skrevet, slik: "[sic]" (Publication Manual of  The American Psychological Association, 2010, s. 172).

 

Parafrasering

Parafrasering er når du gjengir det andre, eller du selv, har skrevet tidligere, men ikke siterer direkte. Når du parafraserer, gjelder samme regler for kildehenvising som ved direkte sitat. Den eneste forskjellen er at du ikke oppgi sidetall, men vi oppfordrer deg likevel til å gjøre det når du kan.

Eksempel: Det er mye som påvirker forholdet mellom forsker og forskingsobjektene i samfunnsvitenskapene. I naturvitenskapene kan ikke forskingsobjektene fortolke og forklare sin egen situasjon. I samfunnsvitenskapene, hvor man studerer mennesker og relasjoner mellom mennesker, kan forskingsobjektene forklare og fortolke virkeligheten slik de forstår det (Grimen, 2005, s. 307).

 

Referering av verker med mer enn én forfatter

  • Når et verk har to forfattere, skal begge forfattere nevnes hver gang kilden brukes (Publication Manual of the American Psychological Association, 2010, s. 175).
     
  • Når et verk har tre-fem forfattere skal alle forfattere nevnes første gang de forekommer i teksten din. Bruker du samme referanse senere i teksten, skal du bruke første forfatters etternavn, etterfulgt av "et al.", og årstall. Du trenger ikke føre opp årstallet dersom kilden brukes for andre gang i samme avsnitt.

    Eksempel: Wasserstein, Zappulla, Rosen, Gertman, og Rock (1994) fant...
    [Brukes første gang kilden forekommer i teksten]

    Wassertein et al. (1994) fant …
    [Brukes første gang den samme referansen forekommer i et avsnitt etter at den er nevnt første gang]

    Wasserstein et al. fant…
    [Brukes de neste gangene kilden forekommer i avsnittet]
     
  • Når et verk har mer enn seks forfattere skal etternavnet til den første forfatteren brukes, etterfulgt av "et al.". Fører dette til at siteringer fra ulike kilder får samme referanse skal navnene til de påfølgende forfatterne føres opp, til referansene blir ulike (Publication Manual of  The American Psychological Association, 2010, s. 176).

    Eksempel i tekst:
    Kosslyn, Koenig, Barrett, et al. (1996) og Kosslyn, Koening, Gabrieli, et al. (1996)

I løpende tekst skal forfatternavnene bindes sammen med ”og”. Ved henvisning i parantes, i tabeller og i referanselisten skal forfatternavnene bindes sammen med "&" (Publication Manual of the American Psychological Association, 2010, s. 175).

 

Når grupper er forfattere

Når det er en gruppe som f.eks. organisasjoner, offentlige organer og lignende som siteres, skrives navnet alltid helt ut første gangen det forekommer som henvisning. Noen ganger kan gruppenavnet forkortes andre gang det forekommer som kildehenvisning i teksten din. Dette kan gjøres når forkortelsen til organisasjonen er allment kjent. Når gruppen er mindre kjent, skal du skrive navnet helt ut hver gang det forekommer som kilde (Publication Manual of the American Psychological Association, 2010, s. 176).

Eksempler:

Første gang siteringen forekommer:
(Næringslivets hovedorganisasjon [NHO], 2007, s. 32).

De neste gangene siteringen forekommer kan du skrive:
(NHO, 2007, s. 33).

Referanse til offentlige rapporter, utredninger, høringer og lignende skal refereres til på samme måte som når en gruppe er forfattere.

Eksempler:

Første gang siteringen forekommer:
(Norges offisielle statistikk [NOS], 2006: D376, s. 12)


De påfølgende ganger du bruker denne kilden kan du skrive:
(NOS, 2006: D376, s. 15)

 

Forfattere med samme etternavn


Når du bruker to eller flere forfattere med samme etternavn i en tekst, skal du bruke initialene deres hver gang de siteres i teksten, selv om de ikke har publisert i samme år (Publication Manual of the American Psychological Association, 2010, s. 176).

Eksempel: Weber, A (1899) og Weber, M (1927)

 

Arbeid uten forfattere eller når forfatter er anonym


Når du siterer tekster som ikke har forfatter, skal du bruke de første ordene i referanselisten (normalt tittelen) og årstallet. Bruk doble hermetegn rundt tittelen på artikler, navnet på kapitler eller en webside. Bruk kursiv når du siterer til bøker, brosjyre, rapporter, tidsskrift eller lignende.

Eksempel: ”Dette studiet gir deg kunnskap om samfunn og organisasjon” Studiekatalogen 2007-2008 (2007).

Når teksten du referer til er anonym skal du skrive Anonym der du normalt skriver forfatters navn, ellers refererer du slik du gjør når forfatter er kjent (Publication Manual of the American Psychological Association, 2010, s. 176).

 

Lover

Referanser til lovverk skal behandles på samme måte som referanser til arbeid uten forfattere, men da skal paragraf oppgis i stedet for sidetall (Publication Manual of the American Psychological Association, 2010, s. 177).

Eksempel: I følge Forvaltningsloven har man klagerett (Jf. Forvaltningsloven [FVL] 1/8 2003 nr 86 §§ 28)

For publiserte dommer gjelder følgende:

Første gang referansen forekommer:
I følge Isenedommen (Rettstidende [Rt] 1981 s. 745)

I senere referanser kan forkortelsen Rt brukes.

 

Personlig kommunikasjon

Personlig kommunikasjon kan være brev, e-post, blogger, personlige intervjuer, samtaler og lignende. Når dette skal siteres i tekst skal du bruke etternavnet til den du siterer, samt initialene og en så korrekt dato som mulig. Fordi det ikke er publiserte kilder, som det er mulig for andre å se, skal ikke denne typen siteringer forekomme i referanselista (Publication Manual of the American Psychological Association, 2010, s. 179).

Eksempel: N.N. Nilsen (personlig kommunikasjon, 4. oktober 2007)

 

Elektroniske kilder

  • Du skal bruke doi-nummer (digital object identifier) på alle referanser i referanselisten på elektronisk publiserte artikler. Et doi-nummer er en digital markør som følger dokumentet/objektet på permanent basis. Nummeret skal stå etter sidehenvisningen (Publication Manual of the American Psychological Association, 2010, s. 181).

    Eksempel:  Endresen, I. M. & Olweus, D. (2005). Participation in power sports and antisocial involvement in preadolescent and adolescent boys. Journal of Child  Psychology and Psychiatry, 46, 468-478. doi: 10.1111/j.1469-7610.2005.00414.x
     
  • Hvis ikke det finnes doi-nummer, men artikkelen ligger på nett, skal URL oppgis etter sidetallet.

    Eksempel: Pedersen, W. & Wichstrøm, L. (1995). Patterns of delinquency in Norwegian adolescents.British Journal of Criminology, 35, 543-562. Hentet fra http://bjc.oxfordjournals.org/content/35/4/543.full.pdf

    Du skal ikke oppgi dato for når du har hentet ned en internettreferanse med mindre kildematerialet vil endre seg over tid.
     

Hovedregler for å skrive referanseliste

Referanseliste skal stå bakerst i arbeidet ditt (Publication Manual of the American Psychological Association, 2010, s. 180). I referanselisten skal du liste opp alle kildene og referansene du har brukt i teksten din. Den skal ikke inneholde referanser som ikke er brukt i teksten. Den skal heller ikke inneholde kilder som ikke er tilgjengelig for andre (Concise Rules of APA Style, 2005, s. 138). Personlig kommunikasjon og lignende skal derfor ikke inkluderes i referanselista, men kun siteres i selve teksten.

 

Rekkefølgen i en referanseliste

Referanselisten skal alltid være i alfabetisk rekkefølge, sortert etter etternavnet til forfatteren av teksten som er referert til (Publication Manual of the American Psychological Association, 2010, s. 181). Når du har brukt tekster med flere forfattere, skal du bruke den første forfatterens etternavn. Det er også viktig at du legger merke til rekkefølge på forfatter, årstall, navn på tekst, serienummer, navn på by og forlag, skrift og tegnsetting. Dette er en viktig del av det å lage en referanseliste riktig.

Du skal skrive referansene på denne måten i listen:


”Ikke-tidskrift”

F.eks. bøker, rapporter, brosjyrer, monografer, manualer og audio-visuel media.

Oppsett: Forfatter, A. A. (årstall). Tittel på arbeid. Sted. Forlag.
Eksempel: Grimen, Harald. (2004). Samfunnsvitenskapelige tenkemåter (3. utg). Oslo. Universitetsforlaget.


Deler av ”ikke-tidsskrift” 

F eks deler av en bok.

Oppsett: Forfatter, A. A. & Forfatter, B. B. (årstall). Tittel på kapittel. I A. Redaktør, B. Redaktør, & C. Redaktør (red.), Tittel på bok (s. xxx-xxx). Sted: Forlag.

Eksempler:

Morley, D. & Silverstone, R. (1991). Communication and context: ethnographic perspectives on the media audience. I K. B. Jensen & N. W. Jankowski (red.), A handbook of qualitative methodologies for mass communivation research (s 149-162). London: Routledge.

Mayer, M. (1994). Post-Fordist City. I A. Amin (red.), Post-Fordism: A Reader (s 316-337). Oxford: Blackwell.

 

Tidsskrift, akademiske nyhetsbrev, blader og lignende:

Oppsett: Forfatter, A. A., Forfatter, B. B. & Forfatter, C. C. (årstall) Tittel på artikkel. Tittel på tidskrift, volum nr. xxx-xxx.

Eksempel: Howell, S. (2001). Feltarbeid i vår egen bakgård. Noen refleksjoner rundt nyere trender i norsk antropologi. Norsk antropologisk tidsskrift, 12 (1-2), 16-24.

 

Når du bruker flere arbeid av samme forfatter

 

  • Ved flere oppføringer med en forfatter skal oppføringene sorteres kronologisk etter årstall med de nyeste publikasjonene først. Forfatterens etternavn skal skrives hver gang det forekommer i referanselista.

    Eksempel:
    Upenieks, V. (2003).
    Upenieks, V. (2005).
     
  • Hvis en forfatter har bidratt i flere referanser, listes referansen der forfatteren opptrer alene først. Merk at dette kun gjelder der den aktuelle forfatterens etternavn står oppført først blandt gruppen av forfattere.

    Eksempel:
    Alleyne, R.L. (2001)
    Alleyne, R.L.,  Evans, A.J. (1999)
     
  • Referanser med samme 1. forfatter og hvor 2. forfatter er ulik skal referansen listes opp alfabetisk etter etternavnet til den 2. forfatteren (dersom denne er ulik). Dersom det først er den 3. forfatteren som er ulik er det dette etternavnet du sorterer alfabetisk etter.

    Eksempel:
    Kosslyn, Koening, Barrett, Cave, Tang & Gabrieli (1996)
    Kosslyn, Koening, Gabrieli, Tan, Marsolek & Daly (1996)

 

Mer om APA-stilen

Dersom du er interessert i å lese mer om APA-stilen finnes det en tutorial på den offisielle nettsiden om stilen. Vi viser for øvrig til referanselisten under hvor øvrig litteratur om APA-stilen som er brukt i denne artikkelen er listet opp.

Referanseliste

Publication Manual of the American Psyhological Association. (6. utg). (2010). Washington, DC: American Psyhological Association

 

Publisert 20. sep. 2012 16:58 - Sist endret 29. apr. 2016 14:15