Studentoppgaver i 2014-prosjektet: Menneskerettigheter og nasjonal rett

Er du student i historie eller statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og interessert i menneskerettigheter? Vi inviterer deg til å skrive bachelor- eller masteroppgave i tilknytning til prosjektet Menneskerettigheter, urfolksrettigheter og samenes rettigheter i Norge.

Av Anne Julie Semb og Hanne Hagtvedt Vik

Studentoppgaver

Prosjektet undersøker hvordan internasjonale menneskerettighetstraktater og erklæringer blitt del av norsk politisk ordskifte og rettsutvikling, og da særlig når det gjelder urfolksrettigheter og samenes rettigheter i Norge. Prosjektet vil søke ekstern finansiering og skal blant annet lede fram til en bok om internasjonaliseringen av norsk samepolitikk fra midten av 1970-tallet til i dag. Arbeidet ledes av førsteamanuensis Anne Julie Semb ved Institutt for statsvitenskap og førsteamanuensis Hanne Hagtvedt Vik ved Institutt for arkeologi, konservering og historie.

Vi vil tilby separat- og fellesveiledning. For alle oppgaver bør det være et viktig poeng at oppgavene tar for seg endringer i nasjonal og internasjonal rett og politikk, og dynamikken mellom disse.

Om internasjonalisering av norsk samepolitikk

Gjennom det tjuende århundre har definisjonen av opprinnelige folkegrupper og deres rettigheter endret seg i internasjonalt politisk ordskifte og rett. Det samme har skjedd med samene i Norge.

I 1975 ble Verdensrådet for urbefolkninger, World Council of Indigenous Peoples (WCIP), dannet. Dette var en historisk hendelse som markerte en brytningstid og begynnelsen på en ny kollektiv og global bevissthet om egen posisjon og rettigheter blant verdens urfolk. Samiske representanter tok del i den gryende globale urfolksmobiliseringen og flere fikk sentrale roller.

Støtte til urfolk i andre land ble del av norsk utenrikspolitikk fra slutten av 1970-tallet. I 1978 tok daværende statssekretær Thorvald Stoltenberg (Ap) opp urfolksspørsmål under det norske hovedinnlegget på FNs rasismekonferanse i Genève. Sammen med Stortingsmelding 93 (1976-77) «Om Norge og det internasjonale menneskerettsvern», ble innlegget toneangivende for Norges holdning og politikk overfor urbefolkninger. Fra norsk side het det allerede i 1979 at Norge hadde inntatt en ledende stilling når det gjaldt å tale urbefolkningens sak.

Kort tid etter skjedde en reorientering av og taktskifte i norsk samepolitikk. Under striden om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget, oppnevnte den norske regjeringen Samerettsutvalget i 1980. Denne ble bedt om å utrede samiske kulturelle, politiske rettigheter, og de samiske rettighetene knyttet til land, vann og ressurser i Finnmark. Etter hvert som arbeidet skred fram ble det stadig klarere at samene etter internasjonal rett hadde rettigheter som gikk ut over dem de hadde etter norsk rett. Dette gjaldt både FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966) og ILO konvensjon nr. 169 (1989).

Norge inntok også en tydeligere rolle hva gjaldt prinsipielle synspunkter i forhold til verdens urbefolkninger og støtte til den globale urfolksbevegelsen. UD begynte å samarbeide med NORAD om bistand til urbefolkningsprosjekter. Etter den kalde krigens slutt etablerte Norge en forsterket engasjementspolitikk og fant sin internasjonale nisje som forkjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter. Bistand til urfolk i utviklingsland var en del av den engasjementspolitiske porteføljen, og den ble også satt i sammenheng med annen utenrikspolitisk aktivitet.

Da Kong Harald ved åpningen av Sametinget i 1997 uttalte at Norge var grunnlagt på territoriet til to folk – samene og nordmenn – reflekterte dette både endret anerkjennelse av urfolk og deres særstilling, og også den politiske oppvåkning og mobilisering disse hadde hatt siden 1970-tallet.

Forslag til oppgavetema

Her foreslås noen overordnede tema. Alle må avgrenses nærmere med hensyn til tidsperiode og innfallsvinkel.

  • Fra marginalisert gruppe til urbefolkning: Samene i norsk politisk ordskifte fra 1960 til 1980.
  • Fra urbefolkning til urfolk: Samene i norsk politisk ordskifte 1980-1997.
  • Departementene og striden om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget.
  • Alta-saken og internasjonale menneskerettigheter i norsk og internasjonal presse.
  • Framforhandlingen av FNs erklæring om urfolks rettigheter, 1982-1990; 1990-2007.
  • Norge og FNs erklæring om urfolks rettigheter, 1982-1990; 1990-2007.
  • Norge og arbeidet med en nordisk samekonvensjon, 1985?-1990; xxx.
  • Samisk og internasjonale urfolksorganisasjoners arbeid for anerkjennelse av urfolks særlige rettigheter, 1970-1985; 1985-1990; 1990-2007.
  • Internasjonale menneskerettigheter og prinsippet om alle folks rett til selvbestemmelse.
  • ”Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer”: Om bakgrunnen for, og betydningen av, denne uttalelsen fra Kong Harald i anledning åpningen av Sametinget i 1997.
  • Samerettsutvalget og internasjonal rett, 1980-1984; 1984-1997.
  • Urfolksrettigheter i norsk bistandspolitikk.
  • Menneskerettigheter i norsk utenrikspolitikk.
  • Om styrkingen av internasjonale menneskerettigheter i norsk rett.

Bakgrunn for prosjektet

Forskningen bygger på og videreutvikler den som ble utført i tilknytning til prosjektet Det globale i det lokale og det lokale i det globale – konstitusjon, menneskerettigheter og interessekamp, som ble finansiert av Norges forskningsråd i anledning grunnlovsjubileeet i 2014.

Publisert 10. mars 2016 10:45 - Sist endret 21. apr. 2016 15:25