Prosjektpresentasjoner

Vi oppfordrer studentene på masterprogrammet i statsvitenskap til å knytte seg til forskningsprosjekter ved instituttet. Her finner du en oversikt over pågående prosjekter, med forslag til mulige temaer for masteroppgaven.

Ekstremisme

Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX)

C-REX forsker på både høyreekstrem ideologi og høyreekstrem voldsutøvelse. Senteret ønsker å oppnå mer kunnskap om høyreekstremismens årsaker og konsekvenser, samt økt forståelse for hvordan liberale demokratier kan forsvare seg på en effektiv og akseptabel måte mot voldelige eller antidemokratiske krefter.

Mulige temaer:

  • Analyser av høyreekstremisme på «gata» og på «data», samt konspirasjonsteorier, religion, kjønn og nye former for ekskludering
  • Analyser av voldsutøvelse og radikalisering, borgervern og samt hatkriminalitet
  • Analyser av høyreekstreme aktører og deres omgivelser, inkludert andre ekstremister, intellektuelle, massemediene og politiske partier
  • Analyser av forebyggingstiltak fra statlige og ikke-statlige aktører, samt drøfting av forholdet mellom frihet og intervensjon

Les mer på C-REXs hjemmesider.

Kontaktperson: Anders Ravik Jupskås

Innvandring og integrering

Bosetting av flyktninger – mellom statlig styring og lokal politikk 

Bosetting av flyktninger – mellom statlig styring og lokal politikk er et løpende prosjekt og har som mål å bidra til kunnskap om betingelser for offentlig styring på innvandrerfeltet, hva som fører til god integrering og særlig hvordan lokalt selvstyre virker i bosettingsprosessen. 

Mulige temaer:

  • Sammenligne beslutningsprosessene i to kommuner med forskjellige vedtak. Teori: iverksettingsteori. Data: dokumenter og intervju.
  • Hva kan forklare rådmennenes holdning til bosetting av flyktninger: kommunal økonomi eller lokal politikk? Data: datasett kan ev. stilles til disposisjon.

Kontaktperson: Anton Steen

Mulige temaer for masteroppgaver 

  • Statsborgerskapet i integreringsprosessen
  • Diskursen om innvandring (f.eks. grensekontroll)
  • Velferdsstat og innvandring – kostnader og kapasitet (‘innvandrerregnskapet’)

Veiledning gis også om andre temaer knyttet til innvandring og integreringspolitikk, ut fra studentens interesser. Temaene på dette feltet ligger ofte i skjæringspunktet mellom OPA, KP og IP. Teorier fra alle tre områdene kan derfor være relevante.

Emner med relevant undervisning er STV1540 - Innvandring og integreringspolitikk og STV4429B - Innvandring, nasjonalstat og offentlig styring . Det forutsettes ikke at en har tatt disse emnene, men på emnesidene vil en finne tematikk og mye relevant litteratur som kan være nyttig som bakgrunn for å skrive en masteroppgave.

Kontaktperson: Anton Steen

Klima

Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy (CICEP)

Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy (CICEP)

Kontaktperson: Arild Underdal

REMIX - Revising the national renewables policy mix in Europe

Masterstudenter i statsvitenskap kan også knytte seg til REMIX-prosjektet ved CICERO - senter for klimaforskning.

Kontaktperson: Elin Lerum Boasson

Menneskerettigheter og likestilling

2014-prosjektet: Menneskerettigheter og nasjonal rett

Prosjektet undersøker hvordan internasjonale menneskerettighetstraktater og erklæringer blitt del av norsk politisk ordskifte og rettsutvikling, og da særlig når det gjelder urfolksrettigheter og samenes rettigheter i Norge. Se Studentoppgaver i 2014-prosjektet: Menneskerettigheter og nasjonal rett for mer informasjon om prosjektet og mulige temaer.

Kontaktperson: Anne Julie Semb

PluriCourts

PluriCourts forsker på legitimiteten til internasjonale domstoler fra juridisk, statsvitenskapelig og filosofisk perspektiv. De fokuserer på fem sektorer innen internajsonal rett: menneskerettigheter, handel, strafferett, investeringer og miljø.

Kontaktperson: Anne Julie Semb

Core: Kjernemiljø for likestillingsforskning

Core: Kjernemiljø for likestillingsforskning vil gjerne knytte til seg studenter som planlegger å skrive om likestillingspolitikk. Core er et flerfaglig forskningsmiljø, og har med både statsvitere, sosiologer og økonomer. Forskere fra  Institutt for samfunnsforskning og fra  UiO deltar. De tilbyr veiledning og kontakt med et spennende forskningsmiljø.

Mulige temaer:

  • Hva betyr internasjonale føringer  for utviklingen av norsk likestillingspolitikk? Det kan for eksempel gjelde gjennomføringenav EU-direktiver, bruken av EUs likestillingsekspertise, ellerdeltakelsen i FNs rapporteringssystem .

  • Hva betyr nordisk samarbeid for utvikling av likestillingspolitikk? Det kan for eksempel gjelde regjerings-/forvaltningsnivå, partinivå eller sivilsamfunn.

  • Hva betyr høyre-venstredimensjonen i likestillingspolitikken? Det kan for eksempel gjelde partienes holdninger til likestillingspolitikk, likestillingsholdninger i befolkningen, eller utforming av offentliglikestillingspolitikk under ulike regjeringer.

Kontaktperson: Hege Skjeie

Offentlig politikk og administrasjon

Organisatorisk perspektiv på regulering av finansbransjen

Dette er et delprosjekt av et større prosjekt som heter STARS (State, Risk, and Society) som er basert på Hertie School of Governance i Berlin. Det undersøker bl.a. oppgaveprioritering i tilsynsmyndigheter, modeller for organisering av finanstilsyn, og effekter av kriser på organisering. Det overordnete spørsmålet er: Hvordan prioriterer administrative organer som fører tilsyn med finansnæringen sine oppgaver? Hvordan blir dette påvirket av formell struktur, men også dominerende normer av hva et finanstilsyn bør gjøre?

Mulige temaer:

  • analysere hvordan tilsynsorganer blir omtalt i tilknytning til saker om finansnæringen (skandaler, kriser), og hvordan de reagerer på det (kommunikasjon, forskyving i prioriteringer).
  • casestudie av Finanstilsynet, som har lenge vært organisert som et integrert tilsyn, som også har blitt den dominerende modellen internasjonalt.

Kontaktperson: Tobias Bach

Karrieremønster av toppembetsmenn

Dette er et forskningsprosjekt som undersøker demografiske kjennetegn (inkludert f.eks. partitilhørighet), karriereforløp, og fratredelse av toppembetsmenn. Prosjektet omfatter toppembetsmenn i departementer og direktører i direktorater og direktoratslignende organer. Foreløpig er fokus på Tyskland og Norge, men det skal utvides etter hvert.

Mulige temaer: 

  • tilsettingsprosesser, karrierer etter fratredelse fra ledelsesposisjoner i offentlig sektor
  • forholdet mellom rekrutteringsbakgrunn og prestasjon («performance») i forvaltningen

Kontaktperson: Tobias Bach

Organisatorisk perspektiv på regulering av finansbransjen

Politisk lederskap i kommunestyret. En komparativ studie av Norge og Danmark

Political leadership in local councils (POLECO). Comparing Norway and Denmark.

Finansiert av Norges forskningsråd, 2016 – 2019.

Samtidig som forventningene til kvalitet og likhet i velferdsstatens tjenester øker, har internasjonale konjunkturer resultert i et tiltakende økonomisk press på kommunene, også i de nordiske landene. Omfang og kvalitet på tjenestene som kommunene kan levere er i økende grad avhengig av stadige tilpasninger og innovative løsninger lokalt. Gitt det flernivådemokratiske nordiske styringssystemet, har de lokalt folkevalgte ikke nødvendigvis den makt og innflytelse som skal til for effektiv problemløsning. Det ser ut til å være behov for proaktive politikere som kan forfølge de nødvendige politiske prosesser lokalt, heller enn reaktive lokale ledere som begrenser sin innsats til å tilpasse lokal tjenesteproduksjon til nasjonale rammebetingelser.

I forskningsprosjektet studerer vi forutsetningene for utøvelsen av lokalt politisk lederskap i norske og danske kommunestyrer. Ambisjonen i prosjektet er å identifisere hva som hemmer og fremmer ulike typer av politisk lederskap blant de folkevalgte lokalt.

Studenter inviteres til å gjennomføre (komparative) dybdestudier i utvalgte norske kommuner for å:

  1. Utforske hvilke typer av politisk lederskap vi finner blant kommunestyrerepresentantene, herunder samspill med administrasjon og/eller innbyggere/interessenter.

  2. Undersøke i hvilken grad institusjonelle forhold er av betydning for utøvelsen av lokalt politisk lederskap. Herunder særlig institusjonelle forskjeller mellom kommuner, for eksempel betydningen av ulik grad av delegasjon til permanente eller ad-hoc utvalg eller komiteer.

Kontaktperson: Signy Irene Vabo

Bosetting og integrering av flyktninger i Skandinavia

Temaet bosetting og integrering av flyktninger er blant de mest aktuelle for tiden, og stadige endringer åpner for studier av ulike steg i policyprosessen. Eksempler på temaer som egner seg for masteroppgaver kan være:

  • Policydesign og organisering: Årsaker til ulik politikkutforming og bruk av ulike policyinstrumenter overfor flyktninger og/eller kommuner.

  • Implementering av politiske vedtak (for eksempel med utgangspunkt i Integreringsmeldingen 2016)

  • Resultater: Årsaker til ulike resultater mellom land/regioner/kommuner i introduksjonsprogrammet.

Aktuelle teoretiske rammeverk kan være teori om policy instrumenter, institusjonell teori og iverksettingsteori. Generelt oppfordres det til komparativt fokus (nasjonalt, regionalt eller lokalt). Ellers et ønske om at studenten selv utarbeider en problemstilling basert på enge interesser innenfor feltet.

Kontaktperson: Vilde Hernes

Kommunereformen: Reshaping the Map of Local and Regional Self-Government

Reshaping the map of Local and regional Self-Government. A study of the Norwegian Local Government Reform (NLGR) processes 2014–2019 (NFR/DEMOS-programmet) er en prosessevaluering av den pågående kommunereformen i Norge. Prosjektet studerer lokale og regionale reformprosesser, den nasjonale reformen i et komparativt perspektiv samt sammenbindende mekanismer slik som de politiske partiene og fylkesmannsembetene. Masterstudenter vil ha mulighet til å koble seg på forskningsaktivitetene på ulike måter. Prosjektet utføres i samarbeid med Universitetet i Bergen og en rekke andre forskningsmiljøer i inn- og utland. Deltagende forskere på UiO er Jostein Askim, Jan Erling Klausen og Signy Vabo.

Noen mulige temaer for masteroppgaver:

  • Lokale prosesser om kommunesammenslåing

  • Fylkesmannens rolle som tilrettelegger

  • Regjeringens reformstrategi

  • Sammenlignende studier (Danmark, Finland, europeiske land)

Kontaktperson: Jan Erling Klausen

Reorganisering i sentralforvaltningen – prosesser og effekter

Mulige temaer:

  • Reorganiseringsprosesser i sentraladministrasjonen. Slike prosesser, hvor endret struktur er avhengig variabel, kan være teoretisk interessante samtidig som kunnskap om hva som karakteriserer slike prosesser er nyttig kunnskap for organisasjonsdesignere. Nye case-studier er velkomne, men det er også en sekundærstudie som analyserer et større antall av de allerede foreliggende case-studiene.
  • Studier av hvilke effekter organisasjonsendring har på politisk-administrativ atferd og styring (avhengig variabel). En kan også ta utgangspunkt i eksisterende organisasjonsformer, f.eks. vertikal spesialisering i form av departement og direktorat innenfor en bestemt sektor, og studere hva slik organisering betyr for innslaget av politisk styring, faglige hensyn, partshensyn og lange vs. korte tidshorisonter.

Relevant masteremne: STV4402B

Kontaktperson: Morten Egeberg

Norske direktorater i transnasjonale nettverk

Norske direktorater og tilsyn er, i likhet med tilsvarende organer i EUs medlemsland, ofte involvert i transnasjonale nettverk av slike organer innenfor sine respektive saksområder. EU-kommisjonen og EU-byråer utgjør ofte noder i nettverkene. Nettverkene har som formål å gjøre praktiseringen av EU-lovgivning mer ensartet på tvers av land. Men de benyttes også til å forberede ny lovgivning. Nasjonale direktorater og tilsyn kommer med dette i en interessant dobbelt-rolle: de er fortsatt underlagt sine respektive departementer, men blir samtidig en del av en felles EU-forvaltning som i praksis opererer mye på siden av nasjonale departementer. En rekke direktorater og tilsyn er allerede studert i en slik sammenheng (jf. f.eks. europautredningen.no, "Eksterne utredninger": Rapport nr. 1).

Mulig tema/case: Utlendingsdirektoratet eller Veidirektoratet.

Relevant masteremne: STV4445B.

Mulighet for studentstipend ved Arena – Senter for Europaforskning. Søknadsfrist 20. september 2017.

Kontaktperson: Morten Egeberg

Samfunnssikkerhet og kriseadministrasjon

Governance Capacity and Legitimacy for Societal Security (GOVCAP) er et prosjekt i Bergen om samfunssikkerhet og kriseadministrasjon. 

Mulige temaer:

  • Balansering av styringskapasitet og legitimitet (ansvar, forholdet til borgerne i kriser)
  • Utfordringer for samordning og spesialisering i kriseadministrasjon (NVE, DSB, Nasjonalt beredskapssenter)
  • ‘Nye’ organisasjonsprinsipper (samvirkeprinsippet og lead agencies)
  • Håndtering av kriser relatert til terrorisme (PSTs håndtering av terrortrusselen sommeren 2014 og etablering av felles kontraterrorsenter i PST) og naturkatastrofer nødnett, nødnummer, organisering av brann- og redningsetat).

Kontaktperson: Tom Christensen

Reputation management

Åse Gornitzka og Tom Christensen har startet et lite prosjekt hvor de undersøker ‘reputation management’ (image-building, branding, tillitsskaping, etc.) relatert til en komparativ studie av utvalgte universitet i Norden.

Studien er nå utvidet til universitet i Kina og USA, men den er åpen for også å se på europeiske universitet utenfor Norden. Prosjektet er også utvidet til å gjelde reputation management i andre sektorer. I den forbindelse har vi nettopp skrevet et paper som sammenligner reputation management i to direktorat i hhv. Utdanningssektoren og finanssektoren. Men andre sektorer kan selvsagt også brukes.

Kontaktperson: Tom Christensen

REMIX - Revising the national renewables policy mix in Europe

Masterstudenter i statsvitenskap kan også knytte seg til REMIX-prosjektet ved CICERO - senter for klimaforskning.

Kontaktperson: Elin Lerum Boasson

Mulige temaer for masteroppgaver

  • Regjeringens handlingsprogrammer for integrering – hva ville en oppnå, hvordan ble det organisert og hva kom ut av disse?
  • Den lokale diskursen om å ta imot flyktninger – protest eller godvilje blant partiene? Følger debattene i kommunestyrene h-v-aksen?
  • Måltall og resultatstyring i integrerings og innvandringspolitikken – NPM som virkemiddel.
  • Lokale integreringsplaner – hvor utbredt og hvordan brukes planene i praksis?
  • Prosjektet ‘Bosetting og integrering av flyktninger – mellom statlig styring og lokal politikk’ er et løpende prosjekt som har som mål å gi kunnskap om betingelser for statlig styring på innvandrerfeltet og hvordan det lokale selvstyre virker inn på bosetting og integrering av flyktninger i kommunene. Aktuelle temaer for masteroppgaver er case-studier av beslutningsprosesser i utvalgte kommuner. Hva skjer fra staten sin anmodning om å bosette et bestemt antall, til lokalt vedtak om å bosette et bestemt antall flyktninger? Hvorfor er noen kommuner skeptiske, mens andre er positive? Hvorfor lykkes noen kommuner bedre enn andre med gjennomføringen av introduksjonsprogrammet (obligatorisk språkopplæring) enn andre?

Tema bør knytte an til teorier som tilbys innen emner på OPA-undervisningen. Bl.a. formidler masteremnet STV4428B - Teorier om offentlig politikk: nasjonalt og internasjonalt innsikt i relevante teorier om politikkutforming, problemdefinering sosial konstruksjon, agendasetting, institusjoners betydning, offentlig styring og iverksettingsteori. Ut fra studentens interesser gis det veiledning også på andre temaer på innvandrer og integreringsfeltet.

Kontaktperson: Anton Steen

Utvikling

Democracy, Welfare and Development: Indian and Scandinavian Experiences

Democracy, Welfare and Development: Indian and Scandinavian Experiences er et samarbeid mellom Institutt for statsvitenskap, Institutt for sosiologi og samfunngeografi og the the Centre for the Study of Law and Governance (CSLG) på Jawaharlal Nehru University (JNU). Prosjektet ser på utfordringer ved demokrati, velferd og utvikling i India og Skandinavia. 

Kontaktperson: Olle Törnquist

Power, Welfare and Democracy

Power, Welfare and Democracy

Kontaktperson: Olle Törnquist

Valg og demokrati

Left-wing Parties and Trade Unions across the World 

Left-wing Parties and Trade Unions across the World 

Kontaktperson: Elin Haugsgjerd Allern

Party-Interest Group Relationships in Contemporary Democracies: Character, Causes and Consequences.

Party-Interest Group Relationships in Contemporary Democracies: Character, Causes and Consequences forsker på forholdet mellom partier og interesseorganisasjoner vefd å undersøke (1) hva som kjennetegner forholdet mellom partier og interesseorganisasjoner, (2) hva som former slike forbindelser og (3) hvilke konsekvenser forbindelsene har for politiske beslutninger (politikk) på ulike felt, i dagens etablerte (gamle) demokratier verden rundt. En grunnleggende oppgave for prosjektet er å bedre begrepsfeste hva «forholdet mellom partier og interesseorganisasjoner» består i.

Kontaktperson: Elin Haugsgjerd Allern

​Disentangling the Economic Effects of Political Institutions (DEEPI)

DEEPI-prosjektet undersøker hvorvidt og hvordan bestemte politiske institusjoner påvirker økonomisk politikk og økonomiske utviklingstrekk i forskjellige kontekster.

Mulige temaer:

  • Gjennom hvilke institutsjonelle kanaler - som politiske rettigheter, domstoler,handelsmønstre, etc. - påvirker styresett økonomisk vekst og relaterte økonomiske utfall.
  • Gjennom hvilke institutsjonelle kanaler - som politiske rettigheter, domstoler,handelsmønstre, etc. - påvirker styresett omfordelingspolitikk.
  • Case studier av enkeltland, feks i forbindelse med regimeendringer eller grunnlovsdannelser.
  • Økonomiske årsaker til institusjonelle endringer

Kontaktperson: Carl Henrik Knutsen

The Evolution of Parliamentarism and Its Political Consequences

The project on The Evolution of Parliamentarism and Its Political Consequences are to analyze parliamentary institutions of government formation and resignation, to trace the origins of the various institutions, and to study their consequences for the way parliamentary governments operate in an ever more demanding, complex, and global policy environment.

Students are to use or supplement existing data in the project. A range of topics related to the functioning of parliamentary constitutions are relevant.

Examples of topics:

  • The stability of individual cabinet ministers and governments in Norway from 1815 until today
  • Why parliamentarism? Discussion of explanations in the existing literature.
  • Portfolio allocation in coalition governments before WW-II
  • A comparative analysis of the frequency of elections before and after the breakthrough of parliamentarism

Kontaktpersoner: Cristina Bucur, Bjørn Høyland eller Bjørn Erik Rasch.

Publisert 10. mars 2016 10:45 - Sist endret 24. okt. 2017 12:34