Nina Alnes Haslie

Stipendiat
Bilde av Nina Alnes  Haslie
English version of this page
Mobiltelefon 48286222
Rom 615
Treffetider Etter avtale
Brukernavn
Besøksadresse Sosialantropologisk institutt Eilert Sundts hus Blindern
Postadresse Postboks 1091 Blindern 0317 OSLO

Faglige interesser

 

  • Tematisk: Arbeidsliv, materiell kultur, miljø, rom/sted, turisme, utvikling

  • Regionalt: Latin-Amerika og Karibien (Nicaragua og Cuba).


Doktorgradsprosjekt, arbeidstittel: 

 

"We always fall back on the firewood": Making a life worth living between turtles, trees and NGOs at the border of Pedro Marín Nature Reserve, Nicaragua

 

Nøkkelord: Arbeidsliv, konservering, kunnskap, natur, prekaritet, utvikling, økoturisme

 

Introduksjon: Alle de ruinerte prosjektene

Snart etter at vi ble naboer på stranda som ledet fra landsbyen San Silvestre og inn i mangroveskogen høsten 2011, så ville Doña Romina vise meg rundt. Disse korte turene var ganske deprimerende for meg, men ikke for min nabo, virket det som, der hun gikk tilsynelatende glad og fornøyd foran meg. Jeg hadde ennå ikke fullt ut forstått hvordan å prøve og feile, og prøve igjen, var den eneste måten hun hadde lært å leve livet sitt. Hjørnet av landsbyen der hun bodde, ble tross alt kalt "der de fattige bor".

Da vi gikk bortover stranda, hvor vi tråkket over plastikksøppel, ødelagte fiskeredskaper og fiskeslo, pekte Doña Romina plutselig på en liten båt som en gang var sjødyktig og blå, men nå lå på siden, falmet, rusten og full av hull. Hun fortalte meg at båten hadde kommet dit for flere år siden med et prosjekt hvis hensikt var å undervise lokal ungdom om mangroveskogen, miljø og turisme. Prosjektet hadde også kommet med noen datamaskiner, som nå stod støvete og ødelagte på Konserveringskontoret, rett ved den nordlige inngangen til mangrovereservatet. Prosjektet hadde vært en relativ suksess, helt til pengene stoppet å komme og alt hadde begynt å ruste og råtne. Ingen hadde noengang sagt hvorfor prosjektet ble avsluttet, som Romina kunne huske. 

Noen dager senere, da vi padlet innover i mangroveskogen i hennes lille trekano - en kano hun padlet med selvlært perfeksjon - på vei for å hente ved til matlaging, kom vi forbi flere ruiner. Hun viste meg et sted i skogen, en overvokst kanal, hvor hun og noen andre kvinner noen år tilbake hadde fått opplæring i å dyrke fram og stelle muslinger. Det var ingen synlige rester igjen, bare en smal, grønn kanal i skogen. Prosjektet hadde startet bra, sa hun, de hadde fått muslingene til å vokse raskt og godt, og de hadde lært hvordan de skulle sanke dem og måle dem. "Det var veldig vitenskapelig," sa Romina. Hun var analfabet, men sønnen hennes, som hun hadde fått igjennom grunnskolen, hadde lært henne å lese og skrive tall. Så hadde ting begynt å gå dårlig, og pengene stoppet å komme. 

Senere samme dag gikk vi over en tørr slette lengre inn i skogen, og hun fortalte meg at et 'prosjekt' for en stund siden hadde plantet edeltrær der. Før det igjen hadde et annet prosjekt fått bygd en stor, rustikk hytte i den sørlige enden av sletten. Hva den skulle brukes til husket hun ikke. Vedsankerne og skilpaddejegerne brukte den nå som ly for regnet, sa hun. Gresset stod høyt, og ikke et tre kunne sees, bortsett fra de lave, krokete mangrovetrærne langs kanten av sletten, men Romina viste meg noen brune, tørre skudd under det strie gresset. Ingen hadde kommet for å vanne dem, og de hadde blitt glemt. Stedet het "Honningtreet".

 

Der de fattige bor

Mangroveskogen var kjent for mange som Pedro Marín Naturreservat, og jeg var der for å studere hvordan menneskene som bodde langs skogkanten skapte et verdig liv for seg og sine, på et sted som gikk under navnet "der de fattige bor". Jeg var også interessert i hvordan alle konserverings- og utviklingsprosjektene påvirket - eller ikke påvirket - mine informanter. De hadde i lang tid levd av det skogen ga, men de siste årene var både ved og skilpaddeegg blitt mindre tilgjengelig for dem, delvis på grunn av prosjektene. Slike prosjekter kom i bølger til dette stedet, det ene etter det andre, som tidevannet fra Stillehavet, og de hadde en tendens til å falle fra hverandre. Ikke-statlige organisasjoner sies å kunne skape strømmer av penger, kunnskap og mennesker, men jeg lærte at mine informanter ikke kom seg med på noen bølge, men i stedet bodde ved en tidevannselv med flo og fjære, og som ikke ledet noe sted. De fortsatte heller, med deres egne ord, "å falle tilbake på mangroveveden". I min doktorgradsavhandling vil jeg gi flere forklaringer på dette, ved hjelp av antropologiske teorier om jegere og sankere, tid, utvikling, turisme og arbeid. For på samme måte som turisme ikke er noen automatisk vei til det vi kaller 'utvikling' og framgang, så er heller ikke konserverings- og utviklingsarbeid nødvendigvis bedre enn annet arbeid - som vedhogging - for alle.

 

(Alle steds- og personnavn er pseudonymer). 

Emneord: Arbeidsliv, Materiell kultur, Miljø, Natur/kultur, Rom/sted, Turisme, Utvikling, Latin-Amerika, Karibien

Publikasjoner

 

 

 

Se alle arbeider i Cristin

  • Haslie, Nina Alnes (2016, 30. august). Salonghistorie - En mørk felthistorie fra Nicaragua . [Radio].  NRK P2.
  • Haslie, Nina Alnes (2016). Tvangstøyen . Dagens næringsliv.  ISSN 0803-9372.
  • Haslie, Nina Alnes (2016). “Vi faller alltid tilbake på mangroveveden”: Om motstandsdyktighet blant vedsankere i San Silvestre, Nicaragua.
  • Haslie, Nina Alnes (2015). “We are not experts” – On the management of knowledge, sea turtles and development in Juan Venado Nature Reserve, Nicaragua.
  • Haslie, Nina Alnes (2013). Companion Trees and Turtles in the Juan Venado Nature Reserve.
  • Haslie, Nina Alnes (2013). Looking for Sea Turtles between the Island and the Sea: A Story about the Tide, the Moon and a Machine Gun .
  • Haslie, Nina Alnes (2012). Practicing cultural heritage: On the difficulties of freezing a city in time.
  • Haslie, Nina Alnes (2011). Kampen om verdensarven . Dagsavisen.  ISSN 1503-2892.
  • Haslie, Nina Alnes (2010). Fra brev til blogg. Underveis - moving is knowing, I: Julia Steen Loge (red.),  Gull og Grønne Skoger: Norske Interesser i Latin-Amerika.  Solidaritet Forlag.  ISBN 978-829191626-2.  Del av kapittel 2.  s 34 - 37
  • Haslie, Nina Alnes (2009). Å leve med arv. Om forhandling med fortid, nåtid og framtid på Verdensarvstedet Trinidad de Cuba.

Se alle arbeider i Cristin

Publisert 23. mars 2011 10:00 - Sist endret 3. aug. 2016 17:26