- I arbeidspraksis forsto jeg at jeg kan masse!

Etter å ha prøvd seg i arbeidslivet, har studentene i antropologi fått en mye bedre forståelse av hva slags jobber de kan få når de er ferdig. – Det er inspirerende å se at antropologer gjør en rekke meningsfylte ting, sier student Aurora Brekke.

Magali Courtade og Linn Elisabeth Olsen var i praksis hos Telenor der de blant annet fikk utvikle og gjennomføre intervjuer. – Jeg satt stor pris på tilliten og selvstendigheten jeg fikk fra prosjektleder Bahar. Den siste dagen hadde vi en samtale om vår opplevelse og det var fint å høre at de var imponert over vår innsats, forteller Courtade. Foto: Telenor

«Antropologi i praksis» er et helt nytt emne på bachelorprogrammet i sosialantropologi. Her får studentene prøve seg i arbeidslivet, de får høre andre forelesere enn de vanligvis støter på og de drar på bedriftsbesøk. Høsten 2017 var studentene utplassert hos Innovasjon Norge, Novemberfilm, Telenor, Landsforeningen for hjerte og lungesyke og Care.

Aurora Brekke, Magali Courtade og Linda Irankunda er tre av dem som var i praksis. De forteller alle om usikkerhet i løpet av studietida: Kommer jeg til å kunne bruke det jeg har lest om i arbeidslivet? Er det mulig å overføre kunnskapen til en jobbsituasjon?

Jeg fant ut at jeg kan masse! Når du kommer ut i arbeidslivet ser du at antropologer gjør en rekke meningsfylte ting, sier Brekke.

Knytter kontakter  

Magali Courtade hadde praksis i Telenor og forteller om en spennende og lærerik tid.

– Det var en utrolig verdifull og fin opplevelse å jobbe hos Telenor. Vi fikk være en del av et profesjonelt miljø hvor vi fikk jobbe selvstendig og drive et eget forskningsprosjekt. Vi lærte hvordan vi skulle utvikle og gjennomføre intervjuer og vi fikk god innsikt i hvordan antropologi kan anvendes i teknologibransjen.

Hun anbefaler alle studenter å ta dette emnet.

– Du får mulighet til å bruke antropologi på det du er mest interessert i, og være på et arbeidssted hvor du er velkommen og verdsatt. I tillegg får du kontakter utenfor akademia og innblikk i en mulig fremtid som utdannet antropolog. Selv satt jeg stor pris på tilliten og selvstendigheten jeg fikk fra prosjektlederen Bahar. Siste dagen hadde vi en samtale om vår opplevelse og det var fint å høre at de var imponert over vår innsats, forteller Courtade.

Innovasjon Norge vil ha studenter

Linda Irankunda holder på med bachelorgraden i sosialantropologi og vil gjerne jobbe i humanitær sektor når hun er ferdig med studiene. I sin praksis fikk hun følge Elisabeth Fosseli Olsen, seniorrådgiver i Innovasjon Norge. Olsen er selv antropolog og var en flott inspirator med et stort humanitært engasjement og et hjerte for gründere. Irankunda forteller at høydepunktet var å være med på et møte med UN Women.

Praksisfaget gjorde meg sikker på at jeg vil ta master! Jeg lærte mye om meg selv og min egen nysgjerrighet i praksisperioden. Og den faglige nysgjerrigheten har vokst masse, derfor vil jeg fortsette med faget, sier Irankunda.

Første gruppe med «Antropologi i praksis»-studenter samlet utenfor Telenor etter forelesning og seminar. Alle forteller om en bedre forståelse av hva de kan gjøre med det de har studert når de skal ut i arbeidslivet. Professor Marianne Lien ytterst til høyre.

Elisabeth Fosseli Olsen forteller at Innovasjon Norge gjerne tar imot studenter i praksis.

– Praksisoppholdet er nyttig for oss fordi vi synes det er viktig å rekruttere inn samfunnsvitere til en så viktig institusjon som Innovasjon Norge. I tillegg bidrar studenter som Linda til gode refleksjoner rundt både våre antagelser og etablerte praksiser.

Nyttig for jobb utenfor akademia

Aurora Brekke hadde allerede fullført en master i visuell antropologi, men hun ble så interessert da hun så emnet «Antropologi i praksis» at hun bare måtte bli med.

Dette emnet er et veldig nyttig verktøy for oss som ikke vil videre i akademia, sier Brekke.

Brekke var i praksis hos Novemberfilm, et produksjonsselskap i Oslo som lager dokumentarer for TV. Dette var en perfekt arbeidsgiver for henne, som selv filmet dansere i sin masteroppgave.

– De har en respektfull tilnærming til dem de filmer; produksjonsselskapet ser etter hva intervjuobjektene selv vil fortelle i stedet for å ha en ferdig fortelling på forhånd, forklarer hun.

Selskapet dokumenter blant andre aspirerende brannmenn og –kvinner, som utsettes for sterke inntrykk første gangen de opplever brann.

– Å skape gode relasjoner og å være empatisk har vært viktig for meg i møte med de aspirerende brannfolkene i praksisen. Man trenger rett og slett å være god på menneskekontakt. Jeg fikk testet ferdigheter som å være kontaktsøkende og hvordan finne gode informanter, noe som er sentralt i antropologi, sier hun.

– Antropologer stiller andre spørsmål

Hos Telenor lærte studentene at selskapet bruker en sosialantropologisk metode for å drive med app-utvikling; nemlig dybdeintervjuer. Å snakke med ulike brukere av fremtidens apper hjelper med utviklingen av ny teknologi. Her har ikke bare teknologer en rolle å spille, men også antropologer - som forstår seg på mennesker.

Studentene deltar aktivt på arbeidsplassen når de er i praksis. Hos Telenor jobbet de blant annet med brukerundersøkelser.

Brukervennlige teknologiske produkter er lettere å selge og bruke.

Professor Marianne Lien er ansvarlig for emnet og mener antropologer er viktige på mange arbeidsplasser, fordi de ikke bare hører etter – de lytter. Hun mener store spørreundersøkelser ofte ikke er egnet til å finne ut hva folk virkelig ønsker.

– Du får et stort materiale, men ikke den dybdeinnsikten vi trenger i mange ulike sammenhenger.

Ett av antropologenes fortrinn i arbeidslivet er at vi utfordrer kulturelle tatt-for-gitt-heter. Vi stiller nye rare spørsmål. Det er en fordel for mange arbeidsplasser at noen kan komme med et sideblikk, ikke en ovenfra og ned-kritikk. I tillegg er vi gode brobyggere, sier Lien.

Aurora Brekke mener antropologi gjør både dokumentarer og tv-serier bedre.

– Mennesker er enormt ressurssterke. Vi er eksperter på våre egne liv. Ta TV-seriesuksessen Skam for eksempel: Julie Andem og kollegaene hennes dybdeintervjuet mange ungdommer og det var derfor serien traff så godt som den gjorde, mener Brekke.

Et laboratorieforsøk som fortsetter

Lien kaller faget «et laboratorium».

– Studentene skal ut i arbeidslivet og universitetet er bare en stasjon på veien. De aller fleste studentene skal jobbe andre steder enn i akademia, så deres rollemodeller er ikke egentlig professorer på Blindern. For instituttets del vil vi også lære: både hva studentene våre gjør i arbeidslivet, og hva vi kan lære av stedene der de er i praksis.

Brekke nøler ikke med å anbefale emnet til andre og trekker frem to spennende gjesteforelesere og et bedriftsbesøk som interessant faglig påfyll:

Én gjesteforeleser kom fra et kompetansesenter som driver med kulturell oversetting av barnevernssaker for minoritetsgrupper, og én kom fra det svenske skattevesenet som snakket om hvorfor svensker betaler sin skatt med glede.

Tilbakemeldingene fra både studenter og arbeidsgivere har vært positive. Lien ønsker å fortsette med emnet fremover og ser for seg at flere arbeidsgivere vil komme til etter hvert.

 

Vil du ha en praksisplass i Telenor?

I samarbeid med Sosialantropologisk institutt tilbyr Telenor praksisplasser for studenter i sosialantropologi som ønsker å prøve seg innenfor feltet de kaller «User research». De er åpne for både bachelor- og masterstudenter.  Praksisplassen er ulønnet, men kan gi nyttig erfaring.

Fyll ut dette skjemaet, og Telenor vil ta kontakt etter behov.

 

Av Hanne Iglebæk Christensen
Publisert 28. feb. 2018 13:57 - Sist endret 7. mars 2018 13:10