Studenter i antropologi lager bok og fotoutstilling

Masterstudentene forteller om sterke møter og skriver om blant annet aktiv dødshjelp i Nederland, cannabisbruk i Norge, identitet i Kirgisistan, kreftsyke barn i Ghana og religiøsitet i Chile. Reisene er en viktig del av masteroppgaven de har skrevet.

Under årlige festivaler i Nigeria viser de adelige frem både hestekunster og utstyr til hest og rytter. De unge prinsene anses som gamle nok til å delta når de selv kan sitte oppreist på en hest. Foto: Cecilie Baann

Under årlige festivaler i Nigeria viser de adelige frem både hestekunster og utstyr til hest og rytter. De unge prinsene anses som gamle nok til å delta når de selv kan sitte oppreist på en hest. Foto: Cecilie Baann

En lørdags ettermiddag i oktober er Foredragssalen på Kulturhistorisk museum fylt av venner og familie, studenter og tilfeldige museumsbesøkende. Langs veggene kan man se montre med bilder fra alle verdenshjørner stilt frem, og i en av dem gjenstander, som en liten pilleboks, en hellig pisk og en lærebok i twi.

Foran i salen står en skjerm som viser et bilde av en gruppe menn til hest. De er kledd i rød uniform med hvite belter og en høy, grønn hatt med en stor dusk på toppen. De kan minne om dronningens garde i London, men dette er feiringen av Durbar-festivalen i det nordlige Nigeria, forteller fotograf Cecilie Baann.

Hun har vært i Katsina, Nigeria, i 10 måneder på feltarbeid for å studere forholdet mellom vanlige mennesker og manifestasjoner av staten. Mens Cecilie snakker forstår vi i publikum at bildet sier mye om delstatens historie. Uniformene er en kilde til stolthet blant innbyggerne der, ettersom tradisjonen ble innført som følge av en emirs besøk i London.  Samtidig, forteller Cecilie, bærer historien om emirens tur til London også med seg den mørke siden av kolonitiden, for det fortelles at på et besøk til en dyrehage i London var det ikke bare emiren som studerte dyrene –  hvite menn strømmet også til for å studere den afrikanske herskeren.

Dette er et godt eksempel på hvordan bilder kan si utrolig mye om et sted og en situasjon. Gjennom bilder kan vi få et perspektiv som ikke nødvendigvis kommer klart frem i ord, og få en forståelse for andre virkeligheter enn vår egen.

Viser situasjoner studentene har opplevd

Hvert år reiser masterstudentene i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo på feltarbeid for å utføre forskning til sin masteroppgave. De velger selv hvor de vil reise, tema for sine feltarbeidsstudier og hva de vil samle inn. Denne utstillingen gir et innblikk i  hverdagen i felt og viser hvilket mangfold av forskjellige land, folk og temaer studentene har møtt. I denne utstillingen inviterer vi til en reise gjennom 12 forskjellige steder i verden.

For 30 år siden ble det den gang het "Hovedfagstudentenes årbok" stiftet.
For 30 år siden ble det den gang het "Hovedfagstudentenes årbok" stiftet. Foto: Signe Mikkelsen

Gro Ween fra Kulturhistorisk museum påpeker at mange av bildene i år er fotojournalistiske i stilen, med et dokumentarisk preg som sier mye om de situasjonene vi studenter har opplevd. Et av bildene viser en strand i Equador hvor ulovlig fiskede haier ligger strødd i det grunne vannet. Et annet viser en liten boks med påskriften «lastwillpil» som representerer en nederlandsk aktivistgruppes forsøk på å legalisere en dødspille.

På et tredje ser vi en eldre dame som renser et rom med rykende einerkvister i Sibir. Andre bilder gir et inntrykk av studentenes liv i felt; et portrett av en slektning en student fikk hjelp av; to store sammensatte rosa sofaer som utgjør en feltarbeiders seng; et familiebilde som viser at man kan dra på feltarbeid selv om man er nybakt mor.

Utstillingen skal stå framme på museet ut februar 2018 og er selvsagt åpen for alle interesserte.

Lærer at skriving krever samarbeid

Noen av fotografene har i tillegg skrevet tekster i masterstudentens artikkelsamling, Betwixt&Between, som også lanseres denne ettermiddagen på museet.Boken inneholder flere historier enn de som fortelles i utstillingen. Studentene har jobbet med boka i et helt år: skrevet, lest andres artikler, organisert innsendelse og trykk og hjulpet hverandre i mål.

Professor i antropologi, Ingjerd Hoëm, som var med på å stifte det som den gang het «Hovedfagstudentenes årbok» for 30 år siden, er også på lanseringen. Hun forteller at tradisjonen ble startet for å gi studentene skrivetrening og en plattform hvor de kunne dele funnene sine.

Men det viktigste man kan lære av dette, sier hun, er at skriving ikke er noe man gjør alene. Det er et resultat av samarbeid mellom mange mennesker: skribenter, kolleger, korrekturlesere, redaktører og designere.

Forteller om personlige opplevelser

Resultatet av dette samarbeidet er en flott bok med både innholdsrike tekster og informative og vakre bilder. Også her ser vi mangfoldet i masterstudentenes feltarbeider.

Utstilling på Kulturhistorisk museum
Bildene forteller mye om de situasjonene studentene har opplevd. Et av bildene viser en strand i Equador hvor ulovlig fiskede haier ligger strødd i det grunne vannet. Et annet viser en liten boks med påskriften «lastwillpil» som representerer en nederlandsk aktivistgruppes forsøk på å legalisere en dødspille. Foto: Signe Mikkelsen

En tekst forklarer hvordan ressurssterke nordmenn som bruker cannabis legitimerer forbruket sitt gjennom forskjellige strategier. En annen tekst gir oss et sterkt bilde av konsekvensene av global ulikhet ved å ta oss med på en kreftavdeling for barn i Ghana. Videre kan vi lese om identitet i Kirgisistan og Ethiopia, brukerstyrt assistanse i Oslo, aktiv dødshjelp i Nederland og religiøsitet i Chile og New Orleans.

Alle tekstene gir et inntrykk av hvor mye studentene har lært og opplevd gjennom sitt masterfeltarbeid. De er noen ganger utsnitt av mer omfattende masteroppgaver, andre ganger representerer de tematikker som ikke fikk plass i oppgaven. Maria Nathalie Oberti Tyldum, som også snakket på lanseringen, valgte for eksempel å fortelle om en kvinne hun møtte på sitt feltarbeid som ikke fikk plass i masteroppgaven men som gjorde et dypt inntrykk og ga henne en forståelse for landet og folket som hun satte stor pris på.

Både Antroblikk og Betwixt&Between gir publikum et innblikk i virkeligheter og situasjoner som ikke nødvendigvis vil kunne oppleves gjennom andre medium. Samtidig er de også bilder av det harde arbeidet og de store personlige reisene masterstudentene har gjennomgått de siste par årene.

Kom på utstilling!

Utstillingen står på Kulturhistorisk museum ut februar 2018, så ikke gå glipp av muligheten til å se de flotte bildene og gjenstandene.

Ønsker du å lese Betwixt&Between, er det fortsatt mulig å sikre seg en utgave ved å sende mail til bb.redaksjonen@gmail.com.

 

 

Professor i antropologi, Ingjerd Hoëm mener det viktigste studentene lærer av arbeidet med boka, er at skriving ikke er noe man gjør alene. Foto: Signe Mikkelsen.
Av Ragnhild Håland – antropolog og kommunikasjonsansvarlig i Betwixt &Between
Publisert 24. okt. 2017 14:22 - Sist endret 24. okt. 2017 14:22