Sammendrag av Thorgeir Storesund Kolshus' avhandling

”We, the Anglicans. An ethnography of empowering conversions in a Melanesian island society”

Med utgangspunkt i livet på en liten øy i Stillehavet stilles spørsmålet: hvordan arter egentlig forholdet mellom religion og politikk seg?

Avhandlingen baserer seg på nærmere to års antropologisk feltarbeid, i 1996-97 og 2002-03, blant de 850 innbyggerne på den lille øya Mota, helt nord i øystaten Vanuatu i den sørvestlige del av Stillehavet. En rekke tilfeldigheter førte til at den anglikanske Melanesian Mission valgte Mota som base for sine videre fremstøt i det som i dag er Salomonøyene og Vanuatu fra 1860, og språket fra denne øya ble brukt som misjons- og undervisningsspråk i hele dette området, med nærmere hundre små og store øyer og like mange forskjellige språk. Gjennom talentfulle misjonærantropologer som Robert H. Codrington ble Mota også gjenstand for grundige etnografiske studier. Dette har gjort Mota til en ’stor, liten øy’, både i antropologiens faghistorie og i bevisstheten til melanesiske anglikanere.

Den anglikanske kirken på øya er den første selvstendige melanesiske kirke, og avhandlingens hovedtema dreier seg om forholdet mellom religion, både anglikansk kristendom og førkristen melanesiske trosforestillinger, og politiske prosesser. Arkivstudier etter feltarbeidene har frembragt dokumenter som avdekker kirkens kamp mot de tradisjonelle lederne, som var menn som hadde nådd høyt i et hierarkisk rangert mannssamfunn som kan sammenlignes med frimurersystemet. Etter at kirken, og dens hierarki, kom seirende ut av den striden var de den eneste absolutt autoritet på øya. Prestene og diakonene tilknyttet den anglikanske kirke ble sett på som formidlere av Guds nåde og Guds straff som en del av deres åndelige utrustning og deres ordinasjonsmakt, assosiert med krefter som på motesisk og mange andre stillehavsspråk kalles mana. Mana var et sentralt element i førkristne melanesiske trosforestillinger, og moteserne så at den mana som kom fra den kristne gud var mektigere enn den som kunne påkalles gjennom de tradisjonelle ritualene og offerhandlingene. I ytterste konsekvens ville de geistlige kunne bringe sykdom, og til og med død, over dem som nektet å føye seg etter fellesskapets interesser. Mellom de to feltarbeidene som avhandlingen baserer seg på valgte imidlertid en hel landsby å konvertere til den internasjonale pinsekirken Assemblies of God. Med dette ble de anglikanske geistliges autoritet begrenset til å gjelde kun for anglikanerne. I det politiske vakuum som oppstod foregikk en frenetisk sekulærpolitisk aktivitet. Avhandlingen beskriver denne utviklingen inngående, og viser hvorfor politikk uten religiøst tilsnitt aldri vil kunne skape den samme tilliten som politiske strukturer som utgår fra en religiøs base.

Publisert 29. mars 2009 19:46 - Sist endret 17. nov. 2010 02:35