Jan-Kåre Breivik: Deaf Identities in the Making

Disputas for dr. polit-graden: Deaf Identities in the Making

Doktorand: Jan-Kåre Breivik
Sted: Auditorium 1 Eilert Sundts hus
Tidspunkt: Fredag 14.12.2001, kl. 10.15
Melding: PRØVEFORELESNINGER FOR DR.POLIT GRADEN:
Aud 2, ES. Tors. 13.12.2001
Kl. 17.15 Selvvalgt emne: "Doing Transnational Fieldwork: Methodological Challenges"
Kl. 18.15 Oppgitt emne: "Ethical dilemmas in the production of anthropological texts "

DOKTORANDEN FORSVARER OFFENTLIG SIN AVHANDLING I DISPUTAS:
1. opponent: Prof. Judith Okely, Hull University
2. opponent: Forsker Marianne Gullestad, Institutt for Samfunnsforsking
Koordinator: 1.am. Arve Sørum, UiO.
Disputasen ledes av Prof. Odd Are Berkaak

OM AVHANDLINGEN: “Deaf Identities in the Making – Narratives and Metaphors in Translocal Lives”

Avhandlingen er et bidrag til studiet av senmoderne døv identiet og identitetsformasjon - hvor livshistorier, identitetsmetaforer og translokal prakis står sentralt. Gjennom forskjellige livshistorier fra tegnspråklige døve i Norge viser Breivik hvordan selvforståelser, narrative ressurser og metaforer brukes kreativt for å skape identitet. Dette er identifikasjonsuttrykk som ofte står i kontrast til den norske, hørende og bofaste kulturelle forståelsen som omkranser dem.

Selvforståelsen og den narrative konstruksjonen av egen identitet - som norsk - er dermed temmelig underordnet. Og det er et sentralt argument i Breivik's avhandling at døve må forstås utover og bortenfor et nasjonalt-territorielt rammeverk. De translokale og transnasjonale trekkene ved døvt liv er godt underbygd gjennom de livshistoriene som avhandlingen bygger på - som også tydeliggjør konsekvensene av de særegne demografiske forholdene i døvepopulasjonen (ca. 90% har hørende foreldre). Det translokale trekket blir ytterliger underbygd gjennom den observerte praksisen som mange døve inngår i, med blant annet en høyfrekvent deltakelse på translokale og transnasjonale døve-arrangementer og begivenheter. At døve i tillegg er hyppige brukere av cyberspace og elektronisk kommunikasjonsteknologi svekker ikke dette aspektet - heller tvert i mot. Døve er dermed, argumenterer Breivik, både potensielt og reelt "medlemmer" av en transnasjonal bevegelse som ofte (og situasjonelt) har en sterkere identitetsmessig betydning enn hva de lokale, familiære og nasjonale bånd og lojaliteter, som døve i tillegg innehar, måtte bety. Det vil dermed være ufullstendig å forstå norske døve som medlemmer i en nasjonal subkultur.

Det vil også være ufullstendig å forstå døve som funksjonshemmede. Selv om døve ofte må forholde seg til denne merkelappen, og av og til omslutter den, vil de fleste døve allikevel ikke forstå seg selv (eller bli betraktet) som handikappet. Gjennom deltakelse i tegnspråklige fellesskap blir mange døve medlemmer av en språklig minoritet som oppleves som en berikelse, noe som gjør det "etniske" trekket ved døvefellesskapene tydeligere. Dette er også en dimensjon som har blitt forsterket av transnasjonal døvebevissthet og kamp - for anerkjennelse av nettopp dette: Tegnspråk som fullverdig språk, og døve som språklig minoritet.

Men det er ingen selvfølge at døve individer omsluttes av et inkluderende døvefellesskap. Interne identifikasjonsprosesser og en "etnifisert" identitetspolitikk presser også aktuelle og potensielle medlemmer inn i posisjoner hvor lojalitet og identitetspolitisk (r)enhet skal demonstereres. Dette medfører problemer for flere, blant annet de som har en uklar eller blandet posisjon. Å bli døv, i kulturelle termer, er dermed en identifikasjonsprosess eller en identitets-sti som også produserer og er omkranset av ambivalens, refleksivitet og farer. Det er også slik p.g.a. det kontinuerlige normaliseringspresset som kommer fra et fonosentrisk (lydsenterert) og hørende kulturelt regime. Døveidentitetene er følgelig utsatt for diskusjon og disputt (både utenfra og innad) og den aktuelle utformingen varierer kraftig. Variasjonen kan være knyttet til individuelle forhold, hvordan adgangen til tegnspråklig praksis er og hvordan konkurrerende identitetsdiskurser og -narrativer skifter i styrke.

Breivik's avhandling beskriver denne variasjonen, men også noen av de likhetene som allikevel er fremtredende. I tillegg avslutter han avhandlingen med å sammenligne døvebevegelsen med andre identitetsbevegelser som heller ikke har vært entydig territorielt forankret (særlig homse/lesbe-bevegelsen), bl.a. for å få fram hvordan vi kan tenke nytt rundt alternative identitetskonfigurasjoner i flerkulturelle samfunn. Dette er også knyttet til en forståelse av at identiet - i flerkulturelle og senmoderne samfunn - ikke kan analyseres med gårdagens identitetsmodeller og forankringsmetaforer. Identitet dreier seg ikke bare om å "høre hjemme".


 

Publisert 10. des. 2001 00:00 - Sist endret 21. okt. 2009 15:34