Hülya Demirdirek: (Re)making of a place and nation: Gagauzia in Moldova

Disputas for dr. polit-graden: (Re)making of a place and nation: Gagauzia in Moldova

Doktorand: Hülya Demirdirek
Sted: Auditorium 1 Eilert Sundts hus
Tidspunkt: Lørdag 15. desember, kl. 10.15
Melding:

PRØVEFORELESNINGER FOR DR.POLIT GRADEN:
Aud 2, ES. Fredag 14.12.2001
Kl. 17.15 Selvvalgt emne: "Beliefs to live and die by: Martyrdom and politics"
Kl. 18.15 Oppgitt emne: "Nationalism and Postsocialist Change: Comparative Perspectives"

DOKTORANDEN FORSVARER OFFENTLIG SIN AVHANDLING I DISPUTAS:
1. opponent: Dr. Sharon Macdonald, Senior Lecturer ved University of Sheffield
2. opponent: Dr. Ruth Mandel, Lecturer ved University College London
Koordinator: Dr. Christian Krohn-Hansen, førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt, UiO
Disputasen ledes av dekan Marit Melhuus

SAMMENDRAG AV AVHANDLINGEN:(Re)making of a place and nation: Gagauzia in Moldova

Den sørlige delen av republikken Moldova, tradisjonelt kalt Budjak, huser majoriteten av Gagauserne. Gagauserne er en tyrkiskspråklig kristen ortodoks gruppe som utgjør 3,5 % av befolkningen i Moldova. Gagausia/Gagauz Yeri er det nye navnet på et "sted i tilblivelse" - ("a place in the making").

Gagausia fikk offisiell status som et selvstendig territorium i 1995 etter fem år med aktiv politisk kamp og dekker det meste av Budjak-området. Avhandlingen tar for seg den gagausiske nasjonsbyggingsprosessen og prosessen med å skape et sted ("the making of a place") både før og etter at den offisielle territorialstatusen var oppnådd.

Etnografien er et produkt av ett års feltarbeid utført på flere steder i det sørlige Moldova med en gagausisk landsby som base. Det første feltarbeidet ble fulgt opp med et månedslangt opphold to år seinere. Aktivitetene og narrativene til gagausiske kulturpersonligheter og politikere kombineres med observasjoner av dagliglivet for på denne måten å skape en dynamisk fortelling om den gagausiske nasjonsbyggingsprosessen. Ved å se nærmere på hvordan livet på den gagausiske landsbygda oppleves, får en innsikt i følelsen av tilhørighet på lokalnivå og i hvordan "gagausiskhet" (re)produseres på en mindre politisert arena. Etnografien som omhandler landsbylivet illustrerer ikke bare fra hvilken bakgrunnen de gagausiske aktivistene kommer, - den etablerer også fruktbare sammenhenger for å forstå hvordan den nasjonale diskursen virker.

Hovedmålet med avhandlingen er å undersøke de bestemte måtene som ideen om et gagausisk fellesskap blir (re)produsert på, å etterspore hvordan ideen om en gagausisk nasjon som en overnasjonal enhet ved et bestemt historisk krysningspunkt er blitt utformet og å undersøke betingelsene som rådet da politisk mobilisering førte til framveksten av et "nytt sted" ved navn Gagausia. Studiet tar for seg en prosess, nemlig omformingen av gagausisk identitetspolitikk fra Sovjetpatriotisme til gagausisk nasjonalkonstruksjon fremdeles innenfor arven fra Sovjettiden.

Ideen om en gagausisk nasjonal enhet ble initiert av en relativt liten gruppe intellektuelle og aktivister som etter hvert er blitt nasjonsbyggere. Deres rolle blir undersøkt i lys av de ideologiene som skapte deres visjoner. Det argumenteres for at disse nasjonsbyggerne forberedte grunnen for en nasjonal enhet ved hjelp av sovjetiske klassifikasjonssystemer. Imidlertid viser analysen som er gjort på flere nivåer hvordan ideen om Gagausia også dyrkes og omsettes i praksis av "vanlige folk" ut fra nokså ulik motivasjon. De ulike områdene nasjonen blir reprodusert på, drøftes som nasjonale forhandlingsarenaer ("arenas of national brokerage").


 

Publisert 10. des. 2001 00:00 - Sist endret 21. okt. 2009 15:26