Benedicte Brøgger: "Occasions and Connections. The Chinese Clan Associations as Part of Civil Society in Singapore"

Disputas for dr. polit-graden: "Occasions and Connections. The Chinese Clan Associations as Part of Civil Society in Singapore"

Doktorand: Benedicte Brøgger
Sted: Ragnar Frisch Auditorium (gamle Ullevål Kino), Blindern
Tidspunkt: Lørdag 7. april 2001, kl. 10.15
Melding:
PRØVEFORELESNINGER FOR DR. POLIT-GRADEN:

Sted: Auditorium 2, Eilert Sundts hus (SV-bygget), Blindern
Tid: Fredag 6. april 2001

Klokken 16.15 Selvvalgt tema:
"What can anthropology contribute to the elaboration of the concept of civil society?"

Klokken 17.15 Oppgitt tema:
"How could anthropology contribute to the study of recent developments of ethnicity and nationalism in Southeast Asia?"

DOKTORANDEN FORSVARER OFFENTLIG SIN AVHANDLING I DISPUTAS:

Sted: Ragnar Frisch Auditorium (gamle Ullevål Kino),Blindern
Tid: Lørdag 7. april 2001, kl. 10.15

Ordinære opponenter:
Dr. Frank N. Pieke, University of Oxford (1. opponent)
Dr. Tong Chee Kiong, National University of Singapore (2. opponent)

Komitéens koordinator:
1. amanuensis Marianne Lien, Sosialantropologisk institutt, UiO

Disputasen ledes av dekan Marit Melhuus

SAMMENDRAG AV AVHANDLINGEN :
Occasions and Connections. The Chinese Clan Associations as Part of Civil Society in Singapore

Hvilken rolle de tradisjonsrike kinesiske klanene spiller i Singapore i dag er tema i avhandlingen til Benedicte Brøgger. Hun har studert klanenes rolle som mellomledd mellom statsapparatet og den kinesiske majoritetsdelen av befolkningen. Brøgger forsvarer sin avhandling for dr.polit-graden ved Universitetet i Oslo lørdag 7. april 20001.

Doktoranden beskriver hvilken roller klanene spilte i Kina, og hvordan immigrantkineserne tok med seg denne organisasjonsmodellen og tilpasset den de nye rammebetingelse de møtte under det britiske kolonistyret i den tiden Malaya. Britenes selvstyremodell gjorde at klanene i realitetene fungerte som politisk beslutningssystem for kineserne. De hadde også ansvaret for organiseringen av religions-, velferds- og utdannelsestilbud, og var samtidig viktige noder i foretningsnettverkene i regionen. Dermed fungerte de som totale institusjoner. Etter Singapores selvstendighet i 1965 tok myndighetene over de fleste av klanenes funksjoner, og man forventet at de ville dø ut som organisasjonsform. Det skjedde ikke, og de siste ti årene har det også vært en svak økning i antall klaner. Avhandlinger forsøker å identifisere årsakene til klanenes levedyktighet.

Materialet studien bygger på, er kvalitativt og baserer seg på 18 måneder feltarbeid i Singapore. Det består dels av intervjuer med 50 klaner, av totalt 350, dels i data fra deltagende observasjon i 15 av klanene.

Hovedpoenget i avhandlingen er at de kinesiske klanene i Singapore har bestått nettopp fordi de er og har vært sivilsamfunnsinstitusjoner. Gjennom å presentere de kinesiske klanene i et historisk perspektiv kommer det frem at klanene har bestått og spilt en offentlig rolle under en rekke ulike politiske regimer. Avhandlingen argumenterer med at det har vært mulig nettopp fordi klanene fungerer som mellominstitusjoner mellom statsapparatene og den kinesiske delen av Singapores befolkning. De har fortsatt å gjøre det også under dagens regime. Dette er politisk problematisk og er derfor ikke del av den offisielle diskursen, men skjer som del av en godt institusjonaliserte om enn uformelle praksiser. Doktoranden forsøker også å supplere analyseverktøyet noe, og trekker på bakgrunn av studien noen analytiske følger for forståelsen av begrepet det sivile samfunn.

Benedicte Brøgger er født i Oslo i 1962. Hun tok mag.art.-graden i 1989. Arbeidet med avhandlingen er utført ved Sosialantropologisk Institutt, Universitetet i Oslo.
 

Publisert 1. apr. 2001 00:00 - Sist endret 21. okt. 2009 15:29