Torgersen, Ann-Kristin: Konkurrerende landskap.

Sammendrag

Data som er samlet gjennom mitt 4 ½ måneders feltarbeid i Longyearbyen danner grunnlaget for denne avhandlingen hvor jeg analyserer hvordan menneskene i Longyearbyen forholder seg til, og benytter det omkringliggende landskapet. Jeg viser deskriptivt og analytisk at lokalbefolkningen i Longyearbyen handler i stor grad ut fra deres landskapssyn, men at økende kontrollering i form av ferdselreguleringer og hva som regnes som risiko, setter begrensninger for aktørers landskapspraksiser. Mange av mine informanter har bodd lenge på Svalbard, og har en praktisk erfart nærhet til landskapet. De benytter omgivelsene til rekreasjon, jakt, kunstnerisk inspirasjon, og som inntektskilde gjennom jobb i turistbransjen eller i kullnæringen. Denne kunnskapen danner grunnlaget for deres landskapssyn og påvirker i stor grad lokalbefolkningens holdninger og handlinger med hensyn til landskapet.

Svalbardlandskapet er konkurrerende gjennom ulike interesser der spørsmålet om omgivelsenes bruk eller vern er sentrale. Landskap refererer både til den fysiske og visuelle formen av et område, men også som en setting der mening skapes, reproduseres og transformeres. På Svalbard er kullutvinning, narrativer om landskapet, scooterkjøring, forvaltning, og miljødiskurser eksempler på landskapspraksiser som konstituerer landskap.

Lokalbefolkningen i Longyearbyen påvirkes av globale miljødiskurser, som forstås lokalt gjennom forvaltning og kontroll av landskapet. Den globale klimatrusselen har satt Arktis på kartet som nøkkelindikator for klimaendringer. Det økte presset fra ytre faktorer som globale miljøorganisasjoner, myndigheter og forskere om at Svalbard skal være utstillingsvindu for arktisk unikhet, fører til at de fastboende får endrede bevegelsesmønstre gjennom nye ferdselsbegrensninger. Mange mener at det strenge miljølovverket på Svalbard skaper usikkerhet og store utfordringer i forhold til landskapspraksiser, som ferdsel, kulldrift og turisme. Blant de fastboende i Longyearbyen finnes det ulike strategier for å overkommunisere eller underkommunisere individers interesser. Folk har forskjellige mål med benyttelsen av landskapet, og manøvrerer sin ønskede identitet fleksibelt i forhold til hvilken kontekst relasjonen inngår i. Empirien fra Svalbard viser de fastboendes forestillinger om og deltakelse i Longyearlandskapet, gruvelandskapet, villmarklandskapet, og forvaltningslandskapet.

Av Alf Jensen
Publisert 26. aug. 2010 10:53 - Sist endret 26. aug. 2010 11:27