Masteroppgaver

Syriske kvinners hverdag

Younes, Sarah

Indre og ytre autoritet i spennet mellom individualisme, relativisme og helhetstenkning

Solum, Øyvind

Holistisk Forbund og Den usynlige religionen Indre og ytre autoritet i spennet mellom individualisme, relativisme og helhetstenkning Masteroppgave av Øyvind Solum, SAI, UiO, november 2012. Holistisk Forbund er et livssynssamfunn med hovedkontor i Oslo, og som kan sees som en del av det bredere miljøet av alternativ-spirituelle i Norge. Thomas Luckmann har betegnet ikke-kirkelig, ikke-institusjonalisert, privat religiøsitet for den usynlige religionenHolistisk Forbund kan sees på som et forsøk på å institusjonalisere nettopp denne ikke-dogmatiske strømmen, noe som skaper en rekke paradokser og utfordringer. Etter alt å dømme finnes det heller ingen tilsvarende livssynssamfunn internasjonalt, noe som gjør dette eksempelet spesielt interessant. Som vi vil se så er det mange paradokser og utforinger rundt dette forsøket på å definere og vedtektsfeste ikke-dogmatisk, subjektivt fortolket, alternativ spiritualitet, og så skape en organisasjon rundt det. Forskere som Paul Heelas har betegnet nyåndelighet som selv-spiritualitet, eller en Selvets religion, kjennetegnet blant annet ved større indreorientering og frihet fra tradisjonelle konvensjoner. I denne oppgaven stilles det spørsmålstegn ved Heelas påstander. Selv om medlemmene kan føle seg mindre bundet av tradisjonell religiøs sosialisering innebærer ikke det nødvendigvis at man er mindre ytrestyrt, bare at dagens samfunn gir andre utfordringer enn før, slik at de religiøse uttrykkene dermed blir annerledes, uten at det i seg selv behøver å anses som bevis på større indre autonomi. Selv om Holistisk Forbund ikke uten videre kan betegnes som Selvets religion, så er det likevel mye som peker i retning av at den individualistiske og relativistiske polen i forbundet er sterkere enn den holistiske eller helhetstenkende, og i oppgaven kan man se en del av de dilemmaene og motsetningene som oppstår når disse polene bryner seg mot hverandre. På noen måter kan man i det se paralleller til postkoloniale bevegelser, hvor kampen for en egen identitet og retten til å være forskjellig blir noe av det mest sentrale.

En studie av helsefagstudenters praksisopphold i land i sør

Møgster, Anne Marie

Tema for denne masteroppgaven er helsefagstudenter som velger å reise på praksisopphold i land i Sør, eller utviklingsland, løpet av utdanningen sin, hvilken kunnskap et slikt opphold kan produsere og hvordan den knyttes til norsk profesjonskunnskap. Internasjonalisering av høyere utdanning er den overordnede konteksten som studentmobilitet skjer innenfor, og som også har nedfelt seg den formen for praksisopphold som oppgaven fokuserer på. Det empiriske materialet ble innsamlet i perioden fra februar til august 2010, og omfatter praksismobiliteten i tre faser: før utreise, under praksisoppholdet og etter hjemkomst. Hoveddelen av feltarbeidet fant sted ved en utdanningsinstitusjon i Norge, men jeg besøkte også to studentgrupper som hadde praksisopphold ved helseinstitusjoner i Den dominikanske republikk og på Cuba. Jeg innhentet også materiale som belyste nasjonal internasjonaliseringspolitikk og slik denne kom til uttrykk i diskurser og praksiser ved utdanningsinstitusjonen. Det var to hovedtemaer som kom fram i empirien. Det ene var knyttet til hvordan diskurser om internasjonalisering og praksis i land i Sør bidro til å produsere annerledeshet gjennom stereotype representasjoner av Sør. Empirien viser hvordan konstruksjonen av kunnskap i Sør skjer gjennom en diskursiv formasjon som Johannes Fabian (Fabien 1983) kalte denial of coevalness der kunnskap og praksiser plasseres i fortiden, slik at vi kan distansere oss fra det og avlegitimere dem som gyldige annet enn i deres egen kontekst. I dette blir også en maktkonstellasjon mellom Nord og Sør synlig. Det andre temaet var reisen og forestillinger om reisen og møtet med det fremmede og ukjente som en unik og grenseoverskridende erfaring som kan føre til indre forandring og utvikling hos den enkelte. Internasjonaliseringsdiskursen knytter kunnskap gjennom mobilitet til kvantitative mål og markedsorienterte verdier som økt konkurransedyktighet i et globalisert arbeids- og kunnskapsmarked. Diskursen som legitimerer praksisopphold i land i Sør er knyttet til idealistiske verdier som økt flerkulturell kunnskap, toleranse og mellommenneskelig forståelse, og empirien viser at det er denne kunnskapen det legges vekt på i praksismobiliteten som denne oppgaven omhandler.

Turistkunst i en Øst Afrikansk setting

Risvik, Karianne

Denne teksten er resultatet av et åtte måneder langt feltarbeid blant maasaiene som holder til i og rundt byen Namanga på grensen mellom Kenya og Tanzania. Her har jeg sett på maasaienes smykkekunst og de forskjellige relasjoner som skapes igjennom disse kunstobjektene. Maasaiene er kjent for sine fargerike smykker og klær, og de fremstilles i turistindustrien som en eksotisk og tradisjonell folkegruppe. Smykkene deres lages av kvinnene og disse forteller noe om hvilken undergruppe av maasaiene eieren av smykket tilhører, og hvilken sosial status han eller hun har innenfor gruppen. Kvinnene lager smykkene til sine kjærester, ektemenn og sine barn. I kjølvannet av turistindustriens fremvekst i Kenya og maasaienes sentrale rolle i promoteringen av Kenya mot turistene har det oppstått en økonomisk mulighet som mange av kvinnene i Namanga forsøker å benytte seg av. De har tatt muligheten til å kunne delta i turistindustrien gjennom å lage og selge perlesmykker til de som reiser igjennom Namanga. I denne oppgaven ser jeg på de forskjellige strategier som benyttes av kvinnene for å klare seg på dette markedet. Samtidig utforsker jeg relasjonene som skapes igjennom disse smykkene både lokalt på markedet hvor smykkene produseres og over kulturelle grenser igjennom salget til turister. Smykkene som selges i Namanga er både smykker som maasaiene selv har gått med og som til slutt selges av diverse årsaker, og smykker som er produsert kun med tanke på å skulle selge til turister, uten at maasaiene selv bruker dem. Denne teksten går også inn under en antropologisk diskurs om kunst, da jeg beskriver smykkene som perlekunst og diskuterer dem ved hjelp av antropologiske teorier om kunst.

En sosialantropologisk studie av Mevlana Rumis påvirkning i dagens Tyrkia

Hegerstrøm, Eline

Sufimesteren Mevlana Rumi ble født i 1207 i Balkh i Persia, men utvandret sammen med familien til Konya i 1212. Ved farens død overtok Mevlana rollen som religiøs læremester. Mevlana skrev flere poetiske verker, hvorav Mesnevi er det mest kjente. Her uttrykte han sin filosofi om kjærlighet, respekt og toleranse basert på islam. Etter hans død 17.desember 1273, ble Mevlanas mausoleum bygget og det ble senteret for mevleviordenen. Mevlana var aldri leder for noen orden, men hans etterfølgere samlet seg for å søke opplysning gjennom filosofi og mystisk kjærlighet. Mevleviordenen spredte seg over hele riket og utover dets grenser. På 1400- tallet utviklet mevleviene sema til et formalisert ritual av koreograferte bevegelser. To år etter etableringen av den tyrkiske republikken i 1923, ble sufiordenene ulovlige fordi de religiøse ledernes makt truet den nyopprettede staten. Da Mevlanas mausoleum i Konya gjenåpnet i 1926, var det som et museum. De religiøse ritualene måtte nå utføres i det skjulte. I 1953 startet Konyas ordfører og noen mevlevidervisjer årlige semaforestillinger under navnet Mevlanafestivalen. Festivalen skulle ikke være religiøs, men feire den store poeten Mevlana. Sema ble del av UNESCOs verdensarv i 2005. I denne oppgaven forklarer jeg hvordan semaritualet har gått fra å være et religiøst ritual til å bli ulovlig, før det gjenoppsto som folkedans og turistattraksjon som del av landets markedsføring av egen kultur og tradisjon. Jeg ser på hvordan museer har blitt brukt i nasjonsbyggingen, lovgivningens effekt og hvordan Mevlana preger Tyrkia i dag. I Tyrkia ble jeg møtt av kontrasterende diskurser. Staten fremstiller mevleviordenen som historisk, at det er folklore, og at det finnes få mevleviaktiviteter utover semaforestillingene. Det finnes også beundrere av Mevlana som ikke anerkjenner verken sjeiker eller sema, men som mener lesing og tolking av Mesnevi i lys av Koranen gir den beste innsikten. Kultur- og utdanningssentre, derimot, etterlever ofte Mevlanas tradisjoner etter beste evne. Der er man velkommen dersom man helhjertet går inn for å leve som en mevlevidervisj. Til slutt har vi arrangørene av semaforestillingene som gjerne vil gi turister en autentisk opplevelse. Definisjoner er et nøkkelord i besvarelsen av min problemstilling om hvordan mevlevienes semaritual kan være en turistattraksjon støttet av den tyrkiske staten når mevleviordenen er ulovlig i samme land. Gjennom oppgaven viser jeg hvordan lovgivning kan påvirke måten kulturelle tradisjoner utøves, vedlikeholdes og omtales på. En annen viktig innsikt er hvordan kommodifisering av kultur og tradisjoner ikke trenger å bety deres undergang, i dette tilfellet har det tvert om vært en del av redningen.

Politisk deltakelse blant norsktyrkere

Christensen, Marit Eline Lervik

Denne oppgaven er basert på et syv måneders feltarbeid utført i Drammen, fra februar 2011 til og med lokalvalget 12. september samme år. Oppgaven studerer forbindelsen mellom politisk deltakelse og sosial identifikasjon blant personer med innvandrerbakgrunn – nærmere bestemt fra Tyrkia. Fordi mine informanters hverdagsliv og identifikasjoner er grunnleggende transnasjonale og samtidige erfaringer av boland og opprinnelsesland, argumenterer jeg for at også forhold i Tyrkia må tas i betraktning om man skal forstå deres politiske deltakelse i Norge. I valget 2011 ble fem av seks kandidater med tyrkisk bakgrunn valgt inn i bystyret i Drammen. Den relativt høye representasjonen har av statsvitere blitt beskrevet som etnisk mobilisering. Men fordi mine informanter i sine hverdagsliv stadig trekker sosiale grenser innenfor den etniske gruppa, argumenterer jeg for at antakelsen om etnisk mobilisering er en forenklet slutning. Historisk-politiske konfliktlinjer i opprinnelseslandet samvirker med migrasjonskontekstuelle forhold, og påvirker helt konkret hvilke norsktyrkiske kandidater og hvilke norsktyrkiske velgere identifiserer som sine representanter og ikke. Oppgaven demonstrerer at deltakende observasjon i hverdagsliv. Jeg har bodd hjemme hos to norsktyrkiske familier som er nødvendig for å gripe de kvalitative prosessene som inngår i politisk deltakelse, herunder sosial identifikasjon. Et gjennomgående analytisk og metodisk poeng i oppgaven, er at et sosialantropologisk fokus på kompleksitet, fleksibilitet og hverdagsliv er tiltrengt i studier av politikk, et forskningsområde som er dominert av statsvitenskapelig og sosiologisk teori og metode.

Konstruksjon av identitet og interreligiøse relasjoner blant jezidier i Nord-Irak

Rød, Mette Kristin

Sammendrag Jezidier er Kurdistans misforståtte minoritetsgruppe. De har blitt beskyldt for å være djevledyrkere både av av andre kurdere og av orientalister (jeg forklarer begrepet orientalisme senere i oppgaven). Jezidier selv er gjerne stolte av sin religion, og mange ønsker å bevise for personer fra andre religiøse grupper at de tar feil av dem. På grunn av gjensidige fordommer kan interreligiøse relasjoner være nokså anstrengte. Foruten at jezidier blir sett på som djevledyrkere, blir de også beskrevet som urene og uvitende. Noen jezidier kunne fortelle meg at de var venner med muslimer og kristne, mens andre var mistenksomme mot dem og valgte å distansere seg mest mulig. Økt samhandling gjennom universitetsstudier førte i noen tilfeller til mindre fordommer. Jezidier ønsker gjerne å bli akseptert av majoritetsbefolkningen, men de er samtidig opptatt av å bevare sin egen tradisjon. Samholdet innad i gruppen er svært viktig og ritualer er en arena for backstage der de kan være helt seg selv. Jezidier er endogame, og dette tabuet er med på å sørge for opprettholdelse av grenser mellom religiøse grupper. Etnisk identitet blir påvirket av interreligiøse relasjoner (og omvendt). Etnisitet er som kjent flytende og forandrer seg over tid, og flere minoritetsgrupper i kurdiske områder har i de senere årene begynt å se på seg selv som egne etniske grupper. Jezider flest ser på seg selv som kurdere og understreker at de har den opprinnelige kurdiske religionen. Noen få jezidier velger å distansere seg fra muslimske kurdere og ser på seg selv som etniske jezidier, men ingen av mine informanter var av denne oppfattningen. Det var imidlertid noen som mente jezidiene opprinnelig var en etnisk gruppe og at kurdisk etnisitet egentlig hadde vært jezidisk etnisitet. Mange jezidier velger også å distansere seg fysisk ved å bosette seg i Vesten.

Tracing more than a decade with natural co-management in Shey Phoksumdo National Park in Nepal

Varsi, Roy-Arne

Kulturelle prosesser, kulturell kompleksitet og identiteter blant kvinner med pakistansk bakgrunn i Oslo

Monkerud, Tone

Jeg ønsket å beskrive kvinnenes hverdagsliv, hvordan de plasserer eget selv i forhold til de rammer som omslutter deres livsverdner, og hvilke muligheter og begrensninger som påvirker deres valg og handlinger. Moralverdier er viktige for individuelle praksiser, sosial samhandling og for ulike gruppeprosesser. Oppgaven starter derfor med en redegjørelse for sentrale moralnormer og praksiser blant mine informanter. Islam er en viktig kilde til moralsk kunnskap for kvinnene, og de henviser ofte til Koranen og andre Islamske skrifter, når de skal begrunne sine valg og handlinger. Migrasjonen har bidratt til at kvinnenes livsverdner er betydelig endret. De som tidligere utgjorde kvinnenes nærmeste relasjoner, befinner seg som følge av migrasjonen langt borte, fysisk sett. Mens de som utgjør kvinnenes ansikt til ansikt relasjoner, ikke nødvendigvis er de kvinnene tradisjonelt sett har nære relasjoner til. Dette medfører at kvinnene må endre sine oppfattninger av ”hvordan verden er”. De må skape nye fellesskap i nye rom. Et nytt sosialt rom som er viktig, er den pakistanske diasporaen, de fleste av mine informanter har nære slektninger mange land, de mest vanlige landene er ved siden av Pakistan; England, Sverige, Canada, Spania og Saudi –Arabia. Diasporaens rom, bidrar til å gi kvinnene tilgang på nye kunnskaper, ved at de får del i kunnskaper gjennom nettverket av slekt og venner. Kulturelle og sosiale praksiser og verdier skapes og gjenskapes gjennom nære relasjoner til ”opprinnelseslandet”. Særlig bidrar ekteskapspraksiser til å opprettholde tette kulturelle, sosiale og emosjonelle bånd. Andre religiøse, kulturelle og sosiale praksiser gjenskapes og skapes innenfor rammen av et tenkt pakistansk diaspora fellesskap, på den måten får gamle symboler nye betydninger. Kvinner som har tilgang til mange ulike sosiale arenaer, sosiale situasjoner og posisjoner, får en stadig mer kompleks, kulturell kunnskap. Innenfor egne nettverk reflekterer de over nye kunnskaper og verdier, deres interne diskusjoner legger fører til at også de kvinnene som ikke har tilgang til like mange sosiale arenaer, kan tilegne seg en mer kompleks, kulturell kunnskap. Det norske samfunnets ideer om norskhet, hegemoniske moralverdier og sosiale og kulturelle praksiser, har stor betydning for kvinnenes begrensninger og muligheter til valg og handling. Og et stereotypisk bilde av innvandrere, innvandrerkvinner og muslimer i media og blant politikere, byråkrater og andre eksperter bidrar til å usynliggjøre disse kvinnenes resurser og kunnskaper, noe som igjen fører til begrensninger i forhold til kvinnenes valg og handlinger.